Statsbudsjettet 2013: Regjeringen har 1 064,9 milliarder kroner til disposisjon. Til sammenligning var statsbudsjettet i 2006 på 680 milliarder kroner. Vi kan trygt si at dette er historiens mest privilegerte regjering når det kommer til økonomisk handlefrihet. Men det er flere fattige barn i dag sammenlignet med da de rødgrønne tok over. Over 70 000 barn vokser i dag opp i familier med vedvarende lav inntekt. Det er 6.500 flere enn i 2005. Stadig flere av de fattige er unge. Sysselsettingen har gått opp, men ikke blant folk med nedsatt funksjonsevne. Tusener står fortsatt i kø for å få rusbehandling. Barnevernet er fortsatt langt unna det nivået vi mener det skal ha.
Da den rødgrønne regjeringen tiltrådte, lovet de å avskaffe fattigdom. Etter åtte år med rødgrønt styre kan vi fastslå at fattigdommen ikke fjernes i dette budsjettet heller. Fattigdomsbekjempelse må prioriteres ved hvert eneste statsbudsjett for at folk skal merke endringer. For Venstre er fattigdom en god grunn til å bytte regjering, og det er en god grunn for at Venstre skal få økt oppslutning og mer makt i norsk politikk.
Vi lever i et av verdens rikeste land, og det fritar ikke regjeringen fra å prioritere de fattigste. Og Venstre har en rekke tiltak som kunne ha hjulpet de fattige. Venstre særlig skuffet over at den rødgrønne regjeringen ikke vil innføre en nasjonal minstenorm for sosialhjelp til livsopphold tilsvarende SIFOs satser. Vi vil ha en sterkere satsing på helsesøstertjenesten. Helsesøstertjenesten er den delen av helsetjenesten som er best egnet til å jobbe systematisk overfor barn og unge. Andre viktige tiltak regjeringen kunne ha prioritert er å få utsatte grupper i arbeid og garanti for behandling etter avrusning for ruspasienter.
I fjor la regjeringen ned både Forskningsfondet og gaveforsterkningsordningen. Heller ikke i år er det vilje til å satse på forskning og høyere utdanning. Senest i forrige uke viste en internasjonal rangering at de norske universitetene ligger langt nede på listen over de beste universitetene.
Økningen i bevilgninger i regjeringens budsjettforslag handler stort sett om EU-kontingent, byggeprosjekter og videreføring av allerede tildelte studieplasser. Det finnes ingen styrking av institusjonenes basisbevilgninger, ingen nye stipendiatstillinger og ingen nye satsinger som er nødvendig for at Norge skal løfte seg på forskningsområdet. Kunnskap og skole er derfor en god grunn til å bytte regjering, og god grunn for at Venstre skal få økt oppslutning og mer makt i norsk politikk.
For vi er svært skuffet over at det ikke finnes noen signaler om at flere lærere skal få videreutdanning. Dette er kanskje det viktigste grepet som må til for å løfte kvaliteten i norsk skole. Vi har hatt en historisk mulighet til å satse på skole, høyere utdanning og forskning, men regjeringen har nok en gang latt sjansen gå fra seg.
Klimaforliket redder miljøprofilen
Det er regjeringens oppfølging av klimaforliket som redder statsbudsjettets klimaprofil.
Venstre er fornøyd med at regjerings varslede økning av belønningsmidler og jernbaneinvesteringer, men det er fortsatt et stort gap mellom dagens bevillinger og behovet for investeringer i og rundt de store byene. Vi hadde håpet på gode nyheter for bybanen i Bergen og Stavanger, for Fornebubanen og for T-banen i Oslo. Det ser vi dessverre ikke spor av. Med dagens satsing er det ikke på plass en fungerende jernbanenett i Norge for i andre halvdel av dette århundret. Samferdsel og kollektiv er derfor en god grunn til å bytte regjering, og god grunn for at Venstre skal få økt oppslutning og mer makt i norsk politikk.
Valget neste høst handler nemlig ikke bare om vi får et regjeringsskifte. Det handler først og fremst om hva slags politikk du vil det skal føres i Norge etter valget neste høst. Venstre ønsker å føre en liberal, grønn og varm politikk som setter folk først. Det betyr mer penger til fattigdomsbekjempelse, mer penger til kunnskap og en miljøpolitikk som står i forhold til de utfordringene vi møter i hverdagen.
Olav Breivik
Leder Lier Venstre