Vi som er motstandere av ei konsekvensutredning er ikke kunnskapsfiendtlige midnattsolromantikere. Vi motsetter oss ei konsekvensutredning fordi alle (alle!) tidligere konsekvensutredninger innafor petroleumsnæringa har ført til åpning — også på tvers av faglige råd.
Aldri tidligere i norsk petroleumsvirksomhets historie har det vært innhenta meir informasjon fra faginstanser knytta til en debatt om eventuelle nye leteområder enn i tilfellet LoVeSenja. Havforskningsinstituttet, Norsk polarinstitutt, Klima- og forurensningstilsynet, Direktoratet for naturforvaltning og Fiskeridirektoratet har alle i sine høringssvar sagt nei til oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja. Et ja til ei konsekvensutredning er ikke et ja til ny kunnskap som vi ikke ellers vil kunne skaffe oss. Et ja til ei konsekvensutredning er å sette i gang en åpningsprosess for oljevirksomhet, det vil fjerne et juridisk hinder for å starte leteboring. Det faglige grunnlaget for revideringa av forvaltningsplanen for området er grundigere enn ei hvilken som helst konsekvensutredning som er gjennomført. Forvaltningsplanen har et helhetlig kunnskapssyn. I motsetning til ei konsekvensutredning som ivaretar petroleumsnæringa sine behov, tar forvaltningsplanen hensyn til alle næringer og påvirkninger. Forvaltningsplanen revideres jevnlig — altså kan vi alltid skaffe oss ny kunnskap.
Vi har rikelig informasjon nå til å ta ei kunnskapsbasert beslutning. Det noen ser ut til å mangle er erkjennelsen av at dette dreier seg om et verdivalg. Skal vi pumpe til siste dråpe så fort vi kan på tross av arealkonflikten med fiskerinæringa og reiselivet, på tross av risikoen for alvorlig naturskade, på tross av et prekært behov for utfasing av fossilindustrien og overgang til andre energikilder? Eller skal et av verdens rikeste land ta seg råd til en meir framtidsretta vei?
Anja Johansen,
Vågan Venstre