Avbyråkratiser frivilligheten!

Frivillig sektor har vært gjenstand for stor politisk oppmerksomhet og flere strukturendringer det siste tiåret. Det har kommet en rekke politiske signaler om behov for samordning og forenkling av den statlige tilskuddspolitikken overfor frivillig sektor, spesielt overfor barne- og ungdomsorganisasjonene.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 12 år siden.**

Kulturutveksling

Foto: Franziska Wika

Forenkling og samordning av statlig støttepolitikk overfor frivilligheten har lenge vært et sentralt tema. En enkel og ubyråkratisk modell skulle være løsningen for å sikre at tilskuddene nådde fram til lokale lag og foreninger uten at det påførte dem økt byråkrati. Det var behov for et eget register som verktøy for både staten og frivillig sektor selv. LNU (Landsråd for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner) ønsket at registeret skulle fungere som database for innsamling av grunnopplysninger til alle støtteordningsforvalterne. Frivillighetsregisteret skulle erstatte store deler av andre registre og støtteforvaltere som frivillige organisasjoner må rapportere til.

I regjeringens frivillighetsmelding til Stortinget (2007) heter det: «Formålet med et
frivillighetsregister er å forbedre og forenkle samhandlingen mellom frivillighet og offentlige myndigheter. Dette kan spare både organisasjonene og det offentlige for unødig byråkrati og dobbeltarbeid, blant annet i forbindelse med offentlige tilskuddsordninger til frivillig virksomhet.

Hva har skjedd? Frivillige organisasjoner skriver søknader og rapporterer som aldri før. Rekruttering til styreverv er blitt vanskelig fordi arbeidsbelastningen på styrenes medlemmer blir for omfattende. Den fortsatt manglende samordning og økende byråkratisering gjør de økonomiske støtteordningene mindre tilgjengelig for ressursfattige lag og foreninger. Det rammer eksempelvis særlig den delen av barne- og ungdomsfrivilligheten som er drevet av barn og unge selv, lokallag og uavhengige lokal grupper med å få økonomiske og personelle ressurser, og de organisajonene som fra før har trange økonomiske vilkår og dermed et lite sentralledd med lite kapasitet i sekretaritet. Når mer tid brukes til å jobbe med dokumentasjon og finansiering, gir det mindre tid til å drive med kjerneaktiviteten.

Frivillighetsnorge trenger samordning og forenkling på alle områder der det er mulig!

1. Opprett en felles søknadsportal i tilknytning til Frivillighetsregisteret for alle nasjonale
støtteordninger, inkludert prosjektstøtte.

2. La det være mulig for sentralleddet i nasjonale organisasjoner til å registrere lokale og regionale ledd i Frivillighetsregisteret.

3. Lag felles, offisiell definisjonsstandard av begrep som "lokallag", "medlem", "kurs" og andre sentrale faktorer for tildeling av økonomisk støtte.

4. Felles og forenklede søknads-, rapporterings- og revisorkrav så langt det er mulig, for alle
nasjonale støtteordninger.

Franziska Wika,
Vefsn Venstre

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 12 år siden.**