Aldri har en norsk regjering hatt større økonomisk handlingsrom enn i dag. Samtidig er det ifølge SSB er det rundt 74.000 barn under 18 år som lever i familier med vedvarende lav inntekt. Det er 6.500 flere enn da denne regjeringen overtok makten i 2005. Stadig flere av de fattige er unge.
Minstenorm for sosialhjelp
– Vi lever i et av verdens rikeste land, og det fritar ikke regjeringen fra å prioritere de fattigste. Derfor er Venstre særlig skuffet over at den rødgrønne regjeringen ikke vil innføre en nasjonal minstenorm for sosialhjelp til livsopphold tilsvarende SIFOs satser (Statens institutt for forbruksforskning), sier Borghild Tenden.
• Les: 28.03.2012: Venstre foreslår 25 ulike fattigdomstiltak.
Venstre vil ha en sterkere satsing på helsesøstertjenesten, tiltak for å få utsatte grupper i arbeid og garanti for behandling etter avrusning for ruspasienter.
– Helsesøstertjenesten er den delen av helsetjenesten som er best egnet til å jobbe systematisk overfor barn og unge. Samtidig er det bra at regjeringen prioriterer 270 nye stillinger i barnevernet, men med 429 kommuner er det åpenbart at det også trengs andre grep for å styrke barneverntjenesten.
Uten vilje til å satse på kunnskap
I fjor la regjeringen ned både Forskningsfondet og gaveforsterkningsordningen. Heller ikke i år er det vilje til å satse på forskning og høyere utdanning. Senest i forrige uke viste en internasjonal rangering at de norske universitetene ligger langt nede på listen over de beste universitetene.
– Økningen i bevilgninger i regjeringens budsjettforslag handler stort sett om EU-kontingent, byggeprosjekter og videreføring av allerede tildelte studieplasser. Det finnes ingen styrking av institusjonenes basisbevilgninger, ingen nye stipendiatstillinger og ingen nye satsinger som er nødvendig for at Norge skal løfte seg på forskningsområdet, sier Venstres leder Trine Skei Grande.
– Venstre er svært skuffet over at det ikke finnes noen signaler om at flere lærere skal få videreutdanning. Dette er kanskje det viktigste grepet som må til for å løfte kvaliteten i norsk skole. Vi har hatt en historisk mulighet til å satse på skole, høyere utdanning og forskning, men regjeringen har nok en gang latt sjansen gå fra seg, sier Trine Skei Grande.
Klimaforliket redder miljøprofilen
Det er regjeringens oppfølging av klimaforliket som redder statsbudsjettets klimaprofil.
– Venstre er fornøyd med at regjerings varslede økning av belønningsmidler og jernbaneinvesteringer, men det er fortsatt et stort gap mellom dagens bevillinger og behovet for investeringer i og rundt de store byene. Jeg hadde håpet på gode nyheter for bybanen i Bergen og Stavanger, for Fornebubanen og for T-banen i Oslo. Det ser vi dessverre ikke spor av, sier Borghild Tenden.
Lite å glede seg over for gründere
Nok en gang er «taperne» i statsbudsjettet gründere og selvstendig næringsdrivende.
— Vi får stadig nye statistikker som viser at Norge sakker akterut når det gjelder å legge til rette for innovasjon og gründervirksomhet. Da burde regjeringen legge til rette for at flere satser på en idé og skaper arbeidsplasser for seg selv og kanskje noen til. En slik vilje er fraværende i budsjettforslaget for 2013. Venstre vil både ha skatteendringer, tiltak og nye ordninger gjennom det offentlige virkemiddelapparat og bedre sosiale ordninger, slik at vi gjør hverdagen bedre og enklere for gründere og næringsdrivende, sier Tenden.
Bekymret for den underliggende utgiftsveksten
Selv om regjeringen «bare» bruker 3,3 prosent av oljeformuen, er forslaget til statsbudsjett alt annet enn stramt. Aldri har en regjering brukt mer penger. Den sittende regjering i har i snitt brukt 52 mrd kroner mer hvert år enn det den forrige regjering gjorde i sitt siste budsjett.
– Venstre er særlig bekymret for at den underliggende utgiftsveksten øker. Det medfører i realiteten at utfordringene i norsk økonomi skyves foran oss og overlates til kommende regjeringer. I det siste budsjettet den forrige regjering la fram var den underliggende utgiftsveksten på 0,75 prosent. I det budsjettet som i dag legges fram er den underliggende utgiftsveksten på 2,4 prosent, og den er økende fra 2,1 prosent i 2012. Det er en utvikling som over tid er problematisk og som gjør meg en smule bekymret, på tross av at Norge er i en særstilling når vi nå går løs på behandlingen av statsbudsjettet for 2013, påpeker Borghild Tenden.