– Dette handler om å sette folk først, ikke systemer. Å gi rett til brukerstyrt personlig assistent (BPA) der du selv er arbeidsleder, fremfor å institusjonalisere folk som ikke trenger det er et ypperlig eksempel på liberal velferdspolitikk, understrekte Finnanger Sandsmark.
BPA er i dag en ordning som fins i de fleste kommuner, men praksisen over hvem som får det er svært ulik. Venstre ønsker rettighetsfesting for å sikre større styring over eget liv. BPA er også med på å avlaste venner og familie, og kan føre til større sosialt nettverk for brukerne.
Universell utforming er en fordel for alle
– I debatten om universell utforming peker flere på at universell utforming er kostnadsdrivende og unødvendig. Det er en sannhet med store modifikasjoner, sa Finnanger Sandsmark.
– Universell utforming handler om at vi ikke skal skape nye barrierer for å leve selvstendige og gode liv. Det skader ingen at det er lett å prate i et lokale eller enkelt å komme seg frem. Det bør være selvsagt at alle nye offentlige bygg er tilgjengelige for alle og at vi sikrer at særlig skoler og helseinstitusjoner blir det, sa han videre.
Venstre vil gjeninnføre rentekompensasjonsordningen for opprustning av skolebygg. Det bør kunne dekke forfall, men også universell utforming.
Et mer fleksibelt arbeidsliv
Siden de rødgrønne tok over har andelen personer med nedsatt funksjonsevne i arbeidslivet gått ned.
– Det lønner seg for alle at flere arbeider så mye som de ønsker. Nedsatt funksjonsevne betyr ikke nedsatt arbeidsevne, det er viktig å få frem. Venstre vil opprette 100 nye traineeplasser for funksjonshemmede årlig og har foreslått dette i våre alternative statsbudsjetter, sa Finnanger Sandsmark.
Venstre mener et arbeidsliv der det private og kommunene har like stor anledning som staten til å ansette folk i fleksible stillinger i større grad vil sikre grupper som ikke har arbeid nye muligheter til arbeid og erfaring.