Flyt av arbeidskraft og kompetanse over landegrenser er et kjennetegn ved arbeidslivet i dag. Selv om en svært høy andel av samlet norsk produksjon eksporteres, melder NHO, både på fylkesnivå og nasjonalt, at manglende språkkompetanse er til hinder for eksisterende handel med utlandet og utvikling av norsk eksportnæring. Nordland er ett av de fylkene som eksporterer mest av sitt samla produkt (metallindustrien, fiske, oppdrett); vi er altså avhengige av eksport.
Turisme er allerede ei viktig næring i fylket. Det har fra flere hold blitt påpekt at næringen har vekstpotensial.. Dette er i seg sjøl argument for å styrke språkopplæringa. Vi kan ikke satse på reiseliv uten samtidig å satse på språkopplæring i skolen.
Norge er et lite land — også i språksammenheng. . Språkkompetanse er avgjørende hvis vi ønsker at flere norske borgere skal benytte seg av de mange internasjonale utdannings- og jobbmulighetene. Næringslivet etterlyser internasjonal erfaring.
For elever som velger studieforberedende utdanningsprogram i den videregående skolen er ordninga slik: Hvis elever har hatt et fremmedspråk i tillegg til engelsk alle tre år på ungdomstrinnet, skal de ha fremmedspråkopplæring i to år i den videregående skolen. Har de ikke hatt fremmedspråkopplæring i grunnskolen ut over engelsk, må elevene ha fremmedspråk i tre år i den videregående skolen. Dette binder opp timer, samtidig som det reduserer elevenes mulighet til å velge andre programfag. Konsekvensen blir at det er forholdsvis mange i vårt fylke som mister et fritt programfag på vg3. Flest mulig elever bør oppfordres til å velge fremmedspråk i grunnskolen (i tillegg til engelsk). For å oppnå mest mulig funksjonell språkkompetanse bør elevene også oppfordres til å gå videre til nivå II i det samme språkfaget i den videregående skolen (fortsette med samme språk, ikke begynne på et nytt).
Slik situasjonen er i dag, sliter både grunnskoler og videregående skoler i Norge med å opprettholde bredde i fremmedspråktilbudet. Samtidig som språkstudiene bygges ned innafor høgskoler og universitet, har vi et generasjonsskifte av språklærere i vente i grunn- og videregående skole.
Spørsmål:
Vil fylkesrådet ta initiativ til å få utarbeidet en helhetlig kompetanseplan for lærere og elever, der man ser tilbud i grunnskole og videregående skole i sammenheng, samt tar utgangspunkt i næringslivets behov for språkkompetanse.?