– Fremdeles er det for mange som opplever byråkratiet på sitt verste i møtet med NAV, og det ofte i en situasjon hvor en selv er sårbar og står svakt, sier nestleder Terje Breivik til Bergens Tidende.
Mer bruk av skjønn
NAV er i hovedsak styrt av tre lover; sosialtjenesteloven arbeidsmarkedsloven og folketrygdloven. Sosialtjenesteloven er en lov der ulike hjelpetiltak er overlatt kommunens ( i praksis det lokale NAV — kontors) skjønn. De to andre lovene er svært regelstyrte, med et vell av utfyllende forskrifter og rundskriv som styrer saksbehandlingen og lovanvendelsen.
– Skal individuelle behov veie tyngre mener Venstre at adgangen til å bruke skjønn i langt større grad enn i dag må bli mulig for en større del av lovverket NAV forvalter, sier Breivik.
Direkte kontakt med saksbehandler
En annet problem med dagens organisering av NAV, er brukerne ikke får møte saksbehandleren med den endelige beslutningsmyndigheten direkte. Saksbehandleren en møter, enten ved personlig frammøte eller vida telefon har ikke myndighet til å ta stilling til eventuelle søknader. De aktuelle saksbehandlerne med fullmakter til å avgjøre sakene jobber i NAV — forvaltning, og skal i regelen ikke ha publikumskontakt.
– Venstre mener dette er svært betenkelig. Å ikke få kommunisere direkte med egen saksbehandler gjør NAV unødvendig uoversiktlig og unødvendig vanskelig for brukerne å forholde seg til. Det å ha direkte kontakt med sin saksbehandler bør være en selvfølge, mener Breivik
Venstre vil derfor at saksbehandlerne i førstelinjetjenesten får myndighet til å avgjøre saker, og at publikum uansett skal kunne kommunisere direkte med vekommende som har siste ord i egen sak.