Det er stor glede å klippe røde snorer og kunne åpne nye skoler, omsorgssentre og andre bygninger med store ord og god kake, så møter jeg meg selv i døren når festrusen har lagt seg. Det er til enhver tid flertallets politikk som styrer nåtiden og fremtiden, det ser vi både her i kommunen og i Stranda når en bruker over evne. Budsjettet som ble vedtatt i Ålesund bystyre i desember ble gjort i beste ønske om å opprettholde kommunens tjenester slik den var da, det ble beregnet med en økt skatteinngang for å dekke inn, dessverre uteble dette. I desember er ikke det lenger snakk om "ostehøvelprinsippet" eller å kutte sterkt på enkelte områder. I desember må rådmann og politikere finne frem hekksaksen og parteringskniven.
Så hvilke skjebner er det jeg møter som medlem i helse og velferdskomiteen? I vårt siste møte forrige mandag hadde vi besøk av to fantastisk engasjerte virksomhetsledere for barnevernet. Virksomhetslederne kunne fortelle om manglende behandlingskapasitet i forhold til det voksende antall saker, at en av de hadde valgt å sprenge budsjettet med to millioner for å sikre et minimum av forsvarlighet. Mange av sakene tok i snitt 9 måneder før vedtak var fattet i fylkesnemda, hovedsakelig pga. Dårlig kapasitet hos fylkesnemda, det er skammelig at regjeringen ikke kan styrke nemda og kapasiteten. 6 måneders behandlingstid er kanskje akseptabelt i det offentlige, men 6 måneder av et barns liv kan være direkte avgjørende for resten av livet. Jeg sov ikke godt den natten, hvem kunne gjort det?
I samme møte fikk vi informasjon om en vekst i eldre som trengte hjemmesykepleien som tilsvarte 7 årsverk, det vil være å kappe av seg benet om en ikke gir midler til å opprette disse stillingene. Dersom vi ikke kan tilby alle som trenger hjemmetjeneste, vil flere oppleve en langt raskere sykdomsutvikling, dårligere helse, og økt behov for mer avanserte tjenester som sykehus, omsorgsboliger og sykehjem, ingen tjener på kutt i hjemmetjenesten.
I et annet møte fikk vi møte virksomhetslederen på Åse Sykehjem, selv om forholdene var dårlige, rekrutteringen vanskelig og flere vanskelige omstendigheter, var personalet også mennesker som strakk seg langt for å gjøre hverdagen til pasientene bedre, det var nok det som imponerte meg mest! Hver dag går ansatte i kommunen på jobb og strekker seg langt for borgerne, ikke for rådmannen eller oss politikere, men for de menneskene de møter, og skjebnene, gode eller dårlige, som de bærer med seg.
Så om kommuneøkonomien ikke er noe å skryte av, så er det nok av ansatte i kommunen, som har min dypeste respekt for den jobben de gjør!
Steffen Falkevik
Venstre