Jeg vil første rette en takk til Sykehuset Innlandet (SI) for nyvinningen «informasjonsavis». Jeg håper det ikke bare blir med én kampanjeutgave – for nytt «hovedsykehus». Dernest takk til Sykehusaksjonen «Vi som er for 3 akuttsykehus i Oppland». De skaper en viktig mobilisering, får fram motargumenter og bidrar til debatt. Informasjon er viktig.
Så kan jeg ikke dy meg for å trekke fram et morsomt paradoks, etter både å ha bladd i informasjonsavisen til SI og vært på «folkemøte» i regi av Sykehusaksjonen. På forsiden av avisen «Sykehus til alle» gjøres vi oppmerksom på boken «Den moderne pasienten». På side 3 er det både omtale av boken og intervju med forfatter og professor Aksel Tjora. Her beskrives den konservative pasient, som søker det trygge, nære og kjente. Og den moderne pasient, som orienterer seg via mobil og internett. Indirekte antyder informasjonsavisen at motstanderne av storsykehus er konservative og lener seg på det trygge, nære og kjente.
Men det er Sykehuset Innlandet (SI) som har valgt det trygge, nære og kjente ved å sende ut en trykt papiravis til alle husstander i Oppland og Hedmark. Jeg synes det er mer passende å snakke om det konservative helsebyråkrati. Den moderne pasienten, Sykehusaksjonen, inviterte nemlig til møte blant annet via Facebook på internett og mobil.
Det konservative helsebyråkrati (SI) ville faktisk i 2012 stoppet helt opp uten telefaks. For ikke å snakke om budbiler. I mens venter den moderne pasienten utålmodig på å kunne bestille time til poliklinisk behandling via mobil eller internett. Kanskje på en langåpen torsdag, til og med. Ja, vi forventer det beste. Til og med muligheten til å ta blodprøve på kveldstid, forventer jeg. Så jeg kan slippe å ta fri fra jobb, bare for det. Men det er langt fram til (den moderne) pasienten i sentrum. Byråkrati og pasient er i utakt.
Det blir ikke mer i takt når det på side 7 i informasjonsavisa blir snakk om et hovedsykehus som «en motor for innlandet». Jeg tenker at dette er konservativt og gammeldags. Og, ja. Det er jo Ap, Sp og Høyre som applauderer planene om et hovedsykehus. De mest konservative partiene. Å tenke nytt, er for dem å tenke «stort». Gjerne stort bygg. Sentralt. Litt Soria Moria Slott. Slik som Ahus. Gjennom signalbygg skal vi vinne status og penger nasjonalt. Som liberal og moderne politiker føler jeg meg i utakt. Jeg ser ikke at ett bygg og et spesialisert fagmiljø på noen små fagområder i et stort geografisk område er framtida for mer kvalitet og bedre pasientbehandling.
Norge er best i verden på organdonasjon og transplantasjoner. Det gjøres kun ved Rikshospitalet. I tillegg er det et samarbeid i Norden om utveksling av organer. Det er dette som er i takt med framtida. Mer spesialisert og sentralisert – på noe. Særlig det som er livstruende og som angår relativt få. Gjerne i et tettere samarbeid med våre naboland. Og mer desentralisert på det som angår mange. Det som angår mange er mer relatert til folkehelse, livsstil og alder. Nær 80 prosent av alle innleggelser på de lokale sykehusene er eldre med sammensatte lidelser. Da er nærhet og allmennkompetanse viktig. Legger vi til fødsel og kirurgi, så er det ikke så mye spesialisering igjen vi snakker om som er aktuelt i vårt område. Vi er ikke hovedstad. Vi har ikke universitet. Men vi mangler helikopterbase og dobbeltspor.
For Norge, som et relativt lite land, er ett av de store spørsmålene hvor mange spesialiserte miljøer vi kan og skal mønstre. Det gjelder spesielt sykehus og universiteter, som i hovedsak bør følges ad. Det kan være at universitet og hovedsykehus på sikt er riktig for innlandet. Hvis kriteriene er riktige og vi kvalifiserer for det. Men i mange, mange år framover vil gode høgskoler og gode lokalsykehus være svært viktig for vårt distrikt. Både som rikspolitiker og som lokalpolitikere opplever jeg at vi har en sykehusdebatt helt i utakt. Det er ingen andre regioner som diskuterer storsykehus. Men det er mange politikere på alle nivåer som snakker om folkehelse, samhandling, nærhet og kommunenes rolle. Debatten burde heller dreie seg om hvilke kommuner vi skal ha i 2025 for å møte den svært aldrende befolkningen i Oppland og Hedmark heller enn om hvor lite og hvor hen et «stort» sykehus kanskje kan bli. I denne debatten er den moderne pasienten like viktig som det konservative byråkrati.
Ketil Kjenseth, fylkesleder og stortingskandidat for Oppland Venstre