Hvem ønsker NSB å glede ved at plassreservasjon innføres?
Er det:
– eldre/uføre som kanskje kvier seg for reisen grunnet plassforhold?
– dagpendlere fra/til Rena/Elverum — Hamar med månedskort?
– "langveisfarende" fra Røros/Nord-Østerdalen med Hamar/Gardermoen/Oslo som reisemål, ofte t/r og med åpen returbillett, f.eks kan valget stå mellom 16-toget eller 18-toget fra Hamar?
– de "ordentlige langveisfarende" Trondheim — Hamar/Oslo og omvendt?
– reisende som kommer til Gardermoen med fly og som så vidt rekker et tog til f.eks Røros?
– soldater med nylig innvilget perm fra torsdag/fredag til søndag?
Eller er det andre forhold ved NSBs transportavvikling som begrunner endringen?
Når endringen innføres;
– vil da passasjerene oppleve samme fleksibilitet i tilbudet med reservasjon som uten?
– hvordan vil kommunikasjonen med passasjerene bli ivaretatt, blant annet sikre at reservasjon kan gjøres enkelt og raskt tilgjengelig både for bestilling og endring?
– hva vil NSB gjøre med passasjerer uten plassbillett på fulle tog?
– vil kommunikasjonssystemene mellom "billettkontor" og konduktør være rigget for fleksibilitet, nøyaktighet og effektivitet slik at endringer etter påbegynt reise kan ivaretas. F.eks kan jeg be konduktøren på toget fra Oslo til Hamar reservere en billett på korresponderende tog fra Hamar mot Røros?
– forventer da NSB endringer i passasjertallet?
Til slutt og uten at det angår passasjerene direkte: Synes konduktørene på Rørosbanen at plassreservasjon er en god idé?
Stein Hoset, Alvdal
I alle fall én gleder seg til plassbillett
Replikk
Av Stein Hoset,
Alvdal
I et innlegg i Retten 1. oktober er Edgar Huus Skjønhals rundhåndet med karakteristikker av meg som person, mine tommeltotter og min fordøyelse. Mitt innlegg i Retten og Østlendingen handlet ikke om personer, tommeltotter og fordøyelse, men om plassreservasjon på Rørosbanen, herunder noen spørsmål til NSB. Skjønhals` karakteristikker av meg skal følgelig forbli ukommentert fra min side.
Til Skjønhals` øvrige synspunkter kan det bemerkes:
1) Det er flott at i alle fall én åpenbart meget kompetent passasjer, helt ureservert, ser plassreservasjon kun som et gode.
2) Jeg har ikke samme erfaringer som Skjønhals hva gjelder soldaters påstått manglende omtensomhet for medpassasjerer. Jeg opplever soldater som folk flest, høflige og hjelpsomme overfor andre som trenger en håndsrekning.
3) Et hovedanliggende i mitt første innlegg var om NSBs kommunikasjonsystemer og rutiner ivaretar behovet for fleksibilitet mange reisende har mht reisetidspunkter, endringer i reiseplaner mv. Til tross for Skjønhals` entydige og bastante konklusjoner, imøteser jeg også NSBs svar på spørsmålene.