Bystyret vedtok i forrige uke at man vil gå videre med planene om å utvikle området Marienlyst i tråd med den skisserte modellen der Drammenshallen rives og friidrettsbanen flyttes ut av sentrum. I stedet skal vi få utvikling av bolig- og næringsbebyggelse på tomten, samt en ny gigantisk multifunksjonshall som skal kunne huse alt fra idrett via konserter til fagmesser. Prosessen bak denne saken er blitt gjenstand for mye kritikk, og dette er da også på sin plass ettersom man på et langt tidligere tidspunkt burde ha hatt åpenhet omkring hva som skal skje med en såpass sentral og verdifull tomt i byen. Her er Drammen Venstres styre unisont. Dette er et kjernepunkt i videre byutvikling på Strømsø, og hvordan tomten skal utnyttes i fremtiden, også ned på et helt teoretisk modell-plan, angår hele byen. Ikke minst gjelder dette idretten, som man ville ha tenkt seg naturlig involvert i prosessen helt fra tanke til mulighetsstudie — men slik, viser det seg, har det dessverre ikke vært. Dette blir påpekt senest i DT 26. september av Jan Torgersen, IF Hellas.
Noe som ikke synes å ha vært gjenstand for politisk spørsmål i denne saken overhodet, er hvorvidt vi faktisk har behov for denne hallen. I diskusjoner om dette temaet er Drammen Venstres styre delt. For undertegnede virker det underlig at det ikke reises noen større diskusjon om hvorvidt det virkelig er dette grepet idretten og kulturlivet i Drammen behøver for å få sitt etterlengtede løft. Vi forstår alle at et slikt hallprosjekt vil bli kostbart — ikke bare når det gjelder konstruksjon, men også drift — noe som med stor sannsynlighet vil føre til at store og mer innbringende arrangementer på sikt vil bli prioritert fremfor smalere og mindre. Det påpekes blant annet av ordføreren i magasinet Id nr. 4/2012 at fordelene med en slik stor hall er at det muliggjør oppdeling og parallell bruk, men allerede nå er det muligheten for de helt store arrangementene som har hovedfokus. Størrelsen oppgis i antall håndballflater og mulige tribuneplasser. Allerede i dag, i Drammenshallen, opplever enkelte lag og treningsgrupper å få sine treninger avlyst fordi større arrangementer har prioritet. Hos Drammen Scener opplever smale arrangementer å blir skjøvet ut til fordel for det som får økonomien til å gå rundt. Et løft som prioriterte rimeligere leie og bedre forhold på allerede eksisterende institusjoner hadde derfor trolig gavnet breddeidretten og kulturlivet mer enn denne nye hallen som man, får vi vite, også har et ønske om å bygge stor nok til å kunne huse ishockeykamper ved et eventuelt OL i 2022.
Til en slik enkeltstående rekke av arrangementer har neppe østlandet noe annet alternativ enn å bygge nytt, så i den henseende kan jeg se argumentet for en ny hall, men dette er så langt bare et hypotetisk behov. Skal vi likevel ta utgangspunkt i at et behov er der, og godta permisset om at Drammen og østlandet ønsker en slik hall, reiser det seg flere spørsmål med hensyn til beliggenheten. I forhold til den planlagte og ønskede byutviklingen i området mener undertegnede at å konstruere en slik koloss midt i sentrum vil være en hemsko snarere enn en motor.
Når det gjelder utendørsanlegget, fungerer denne delen av tomten per i dag ikke bare som et nasjonalt friidrettsanlegg, men også som en grønn oase for bydelen. Den er dessuten en viktig del av 17.mai-feiringen som tradisjonell avmarsjplass for barnetoget gjennom flere tiår. Å bygge den inn er ikke uten videre uproblematisk. Selv om tomten riktignok tilhører kommunen, er det opplevde eierskapet friidretten og byens befolkning føler til den, ikke blitt nevnt med et komma. Det samme gjelder forsåvidt Drammenshallen som har vært en kjent fasade i byen siden 1977. Ved å fjerne slike signalbygg og —områder i sentrum, endres byens karakter på en måte som medfører tap man ikke lett kan tallfeste. Nye verdier må derfor på en svært god måte utjevne dette tapet. Når det gjelder Papirbredden, som blir trukket frem som parallell i artikkelen i magasinet Id, var dette utjevningsbehovet så å si ikke til stede da området i utgangspunktet var forfallent og tatt ut av bruk. Marienlyst er i en ganske annen situasjon. Denne tomten er i dag svært åpen og tjener til å binde sammen med sin flatestruktur. Det er viktig å huske på at selv om man ved å reise boliger og næringsbygg er med på å øke tomtens umiddelbare verdi, kan det å holde tilbake og la noen «tomrom» stå igjen slik de er, være verdiskapning på sikt.
Ida Marie Brown
Medlem Drammen Venstre