Ved siden av kommende lærermangel, mener Venstre frafall er den største utfordringen skolen står overfor.
Læreren er den viktigste innsatsfaktoren i skolen. Satsing på lærerne er til beste for elevene. Skolen er avhengig av lærere som er gode ledere, dyktige fagpersoner og trygge voksne. Venstre mener læreren skal være lærer og ikke alt mulig annet. Å sikre nok gode lærere og at læreren får tid til kjerneoppgavene, er avgjørende for at vi skal kunne gi hver enkelt elev tilpasset og god opplæring.
Vi vil være garantist for at læreren skal få mer tid til undervisning, for- og etterarbeid og vurdering – en lærers kjerneoppgaver. Regjeringen har over lengre tid uttalt at den vil «tidstyvene» og byråkratiet i skolen til livs. Det er et mål vi deler, men dessverre konstaterer vi at regjeringen ikke er særlig handlingskraftig på området. Lærere, rådgivere og rektorer drukner i rundskriv, forskrifter og lovendringer. De rødgrønne kunnskapsministrene har faktisk pålagt skolene 148 nye rundskriv, forskrifter og lovendringer siden 2005.
Feil prioritering
Regjeringen har utvidet timetallet med 11 uketimer, noe som har kostet i underkant av en milliard. I tillegg koster den lovpålagte frukt- og grøntordningen 240 millioner årlig. Venstre mener dette er feil prioritering av fellesskapets midler. Nøkkelen til bedre skole er bedre og mer motiverte lærere. Derfor er investering i læreren vår viktigste skolesak.
Her er Venstres konkrete forslag for å gi lærerne mer tid til å være lærere:
1. Både lokalt og nasjonalt si nei til at lærere skal pålegges å utføre «tilleggsoppgaver» som for eksempel vaktmesterarbeid, følging til skoleskyss, matservering, generelt administrativt arbeid og medisinering av elever.
2. Gå kritisk gjennom og redusere statlige handlingsplaner og strategier som retter seg mot ulike nivåer i skolesektoren – ikke «alt» skal være skolens oppgave.
3. Etablere et nasjonalt Regelråd for skolesektoren som skal etterprøve konsekvenser av nye regler og endringer i eksisterende regler i skolesammenheng, med sikte på å redusere byråkratiet og frigjøre mer tid til lærernes kjerneoppgaver.
4. Fastsette et konkret måltall – 25 pst. – for reduksjon i antall statlige rundskriv, forskrifter mv. i skolesammenheng.
5. Fremme lokalpolitiske initiativ om tilsvarende byråkratikutt i den enkelte kommune.
6. Sette av statlige midler for å øke innslaget av andre yrkesgrupper i skolen – blant annet gjennom en egen, søkbar post for kommunene på statsbudsjettet.
7. Sikre tilfredsstillende dekning av kvalifiserte yrkes- og sosialrådgivere gjennom konkrete opptrappingsplaner.
8. Sette i gang et arbeid for å foreslå forenklinger i læreplansystemets utforming med mål om å gjøre læreplanene til konkrete og tidseffektive verktøy for lærer, elev og foresatte.
9. Etablere pedagogiske kvalifiseringsstipend slik at motiverte akademikere som ønsker å arbeide i skolen kan får dekket den nødvendige pedagogiske tilleggsutdanningen. Innføre seniortiltak – blant annet skattestimuli, redusert leseplikt mv. – for å beholde verdifull kompetanse lengst mulig i skolen, og trappe opp tilbudet om videreutdanning for lærere.
Solveig Schytz, leder av Akershus Venstre
Borghild Tenden, stortingsrepresentant