Læreren er den viktigste innsatsfaktoren i norsk skole. En satsing på lærerne er til det beste for elevene. Skolen er avhengig av lærere som er gode ledere, dyktige fagpersoner og trygge voksne. Venstre mener at læreren skal være lærer og ikke alt mulig annet. Det å sikre mange nok gode lærere og at læreren får tid til kjerneoppgavene sine, er avgjørende for at vi skal kunne gi hver enkelt elev en tilpasset og god opplæring.
Venstre vil være en garantist for at læreren skal få mer tid til undervisning, for- og etterarbeid og vurdering — en lærers kjerneoppgaver. Regjeringen har over lengre tid uttalt at de vil "tidstyvene" og byråkratiet i skolen til livs. Det er et mål Venstre deler, men dessverre konstaterer vi at regjeringen ikke er særlig handlingskraftig på dette området. Lærere, rådgivere og rektorer drukner i nye rundskriv, forskrifter og lovendringer. De rødgrønne kunnskapsministerne har faktisk pålagt skolene 148 nye rundskriv, forskrifter og lovendringer siden de kom til makten i 2005.
Regjeringen har utvidet timetallet i skolen med til sammen elleve uketimer, noe som har kostet i underkant av 1 milliard. I tillegg koster den lovpålagte frukt- og grøntordningen 240 mill. kr. årlig. Venstre mener at dette er feil prioritering av fellesskapets midler. Nøkkelen til en bedre skole er bedre og mer motiverte lærere. Derfor er investering i læreren Venstres viktigste skolesak. Ikke flere lovpålagte bananer. Ikke flere timer med lærere som ikke fins. Ikke mer papirarbeid. Men bedre lærere.
Venstre har foreslått 10 konkrete tiltak for å gi lærerne mer tid til å være lærere:
1. Både lokalt og nasjonalt si nei til at lærere skal pålegges å utføre "tilleggsoppgaver" som for eksempel vaktmesterarbeid, følging til skoleskyss, matservering, generelt administrativt arbeid og medisinering av elever.
2. Gå kritisk gjennom og redusere statlige handlingsplaner og strategier som retter seg mot ulike nivåer i skolesektoren — ikke "alt" skal være skolens oppgave.
3. Etablere et nasjonalt Regelråd for skolesektoren som skal etterprøve konsekvenser av nye regler og endringer i eksisterende regler i skolesammenheng, med sikte på å redusere byråkratiet og frigjøre mer tid til lærernes kjerneoppgaver.
4. Fastsette et konkret måltall — 25 pst. — for reduksjon i antall statlige rundskriv, forskrifter mv. i skolesammenheng.
5. Fremme lokalpolitiske initiativ om tilsvarende byråkratikutt i den enkelte kommune.
6. Sette av statlige midler for å øke innslaget av andre yrkesgrupper i skolen — blant annet gjennom en egen, søkbar post for kommunene på statsbudsjettet.
7. Sikre tilfredsstillende dekning av kvalifiserte yrkes- og sosialrådgivere gjennom konkrete opptrappingsplaner.
8. Sette i gang et arbeid for å foreslå forenklinger i læreplansystemets utforming med mål om å gjøre læreplanene til konkrete og tidseffektive verktøy for lærer, elev og foresatte.
9. Etablere pedagogiske kvalifiseringsstipend slik at motiverte akademikere som ønsker å arbeide i skolen kan får dekket den nødvendige pedagogiske tilleggsutdanningen.
10. Innføre seniortiltak — blant annet skattestimuli, redusert leseplikt mv — for å beholde verdifull kompetanse lengst mulig i skolen, og trappe opp tilbudet om videreutdanning for lærere.
Borghild Tenden, stortingsrepresentant for Venstre
Solveig Schytz, leder av Akershus Venstre