Skedsmo kommune har tidligere vedtatt å bosette 50 flyktninger i året etter avtale med Inkluderings-og mangfolddirektoratet (IMDi). Fordi behovet har blitt større enn ventet, har Skedsmo fått en forespørsel om å ta imot ytterligere 10 personer både i 2012 og i 2013. Kostnadene ved mottak av flyktninger er i utgangspunktet fullfinansiert gjennom statlige tilskudd.
– Flyktningstrømmen til Norge varier i takt med konfliktnivået ute i verden. Derfor varierer også bosettingsbehovet. Det må både landet og kommunene tilpasse seg til, sa Bjerkholt i debatten.
Han advarte mot at alternativet til rask bosetting, er fortsatt opphold på mottak, fortsatt passivisering, fortsatt lediggang og fortsatt rotløshet.
– Det gjør noe med oss mennesker når vi blir sittende passive og uten sikre fremtidsutsikter over lengre tid. Jo lenger man lever i uvisshet, jo vanskeligere blir det å komme tilbake til et normalt liv. Jo lenger tid vi bruker på å bosette de som har fått opphold i dette landet, jo vanskeligere blir det å lykkes med å få dem ut i jobb eller skole. Jo lenger tid vi bruker, jo dårligere vil vi lykkes med integreringen, argumenterte Bjerkholt.
Venstre fremmet sammen med Arbeiderpartiet, SV og KrF forslag om å imøtekomme IMDis anmodning om å bosette 10 ekstra flyktninger i året, altså 60 totalt.
– Flyktninger som har fått opphold i Norge, har fått et nytt land. Men livet starter igjen først når de også har fått en kommune å bo i. Skedsmo kommune kan ikke ta imot alle, men vi kan ta vår del av ansvaret og ta imot vår andel. Derfor bør vi si ja til IMDis anmodning, avsluttet Bjerkholt.
Og med 24 mot 23 stemmer vedtok kommunestyret å si ja til anmodningen.