Høyres skal løfte skolen med mer kontroll

En tidligere undersøkelse spurte lærerne hva som stjal tid fra undervisningen. Svaret var unisont; for mye papirarbeid, for mye dokumentasjonskrav. Svaret er Høyres nye skolepolitikk: mer kartlegging, flere kontrakter, mer skriftlige tilbakemeldinger og mer tilsyn, altså mer papirarbeid for lærerne og mindre tid til elevene.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 12 år siden.**

Ulla Nordgarden

Foto: Torbjørn Tandberg

Hva sier fagfolkene at fungere best? Å skape gode relasjoner mellom elevene og mellom lærer og elev. Å komme med tilbakemeldinger som blir forstått, vurderinger som peker fremover og gode muligheter for diskusjon av problemstillinger mellom elever. Høyres nye punkter vil ta av lærernes tid med elevene og prioritere den over til kontorarbeid. Venstres skolepolitikk handler om å få ned dokumentasjonsbyrden og få læreren inn i klasserommet igjen.

Høyre viser en grunnleggende mistillit til lærere og skoleeiere. De fokuserer på uavhengige tilsyn og åpenhet om resultater. Venstre er ikke imot åpenhet, men elevene lærer ikke mer av at lærerne blir kontrollert mer. Tilsyn er politikernes ansvar. Kan vi ikke ta dette ansvaret på kommunalt nivå, så gjør vi ikke jobben vår. Mer byråkrati er sjelden er godt svar på et problem, og et uvanlig virkemiddel fra Høyre.

Kartlegging av resultater og skriftlige tilbakemelding er allerede vedtatt skolepolitikk mange steder. Disse punktene betyr ingenting, om ikke resultater brukes for hjelpe eleven videre, eller tilbakemeldingen forstås av elevene. Igjen snakker vi om relasjoner og ansvarlighet. Dette kan ikke vedtas, det er en kultur som må innarbeides.

Karakterer i barneskolen er et evig tilbakevendende tema. Forskning viser at karakterer svekker interessen for selve faget og øker prestasjonspresset på elevene. Det gir ikke bedre læring. Karakterer er ment som sorteringstiltak for en tredjepart, ikke som selvstendig vurdering. Argumentasjonen om at det letter overgangen til ungdomsskolen holder ikke mål. Hvordan skal vi da lette overgangen til 7 klasse, innføre karakterer i 6?

Nivådelt undervisning er heller ikke faglig forankret. Man bør tilby differensiert undervisning i mindre grupper, for å treffe alle elevene best mulig. Ingen elever skal havne i en gruppe hvor ambisjonene er lave og det er umulig å nå toppen. Dette svekker motivasjonen hos elevene fordi de møter ingen forventninger, og de får ikke gode forbilder blant de andre elevene.

Høyres andre tiltak, som intensivkurs, internasjonal skole og talenttilbud er vel og bra, men det er ekstratiltak og må ikke fjerne fokuset fra den skolen alle skal gå på. Det er den som skal ha høy kvalitet. Og hva er et talent? Hvem skal definere det og ut fra hvilke kriterier?

Drammensskolen jobber med mye som er viktig for god læring i dag, fokus på god vurdering, antimobbe-arbeid og gode hjem-skole relasjoner. Dersom Høyre i tillegg vil innse at en lærer ikke kan ha ubegrenset mange elever i klasserommet, vil det være mulig å gjennomføre alle de gode vedtakene. For en god skole kjennetegnes av god gjennomføringsevne, vilje til å prøve nye ting og interesse hos hver lærer for egen utvikling. Dette skjer ikke automatisk av kontrakter, kontrollerer eller dokumentasjon. Det handler om holdninger og god skolekultur.

Høyres nye skolepolitikk inneholder ingen tiltak som fremmer læring. Den kan derimot ødelegge den gode utviklingen vi ser mange steder i landet. Derfor vil Venstre advare og minne Høyre på hva de mente først: for å få god læring må man huske at læreren er den viktigste enkeltpersonen i skolen. Ha fokus på læreren, gi læreren tillit, kompetanse og frihet, så vil resultatene også komme.

Ulla Nordgarden
Leder Drammen Venstre og lektor Akademiet VGS

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 12 år siden.**