– Jeg har tenkt mye på; hva om det var meg? Ville jeg reist fra barnet mitt for å sitte på gaten i Norge, for å ta i mot småpenger, ydmykes av krenkende ytringer og handlinger fra nordmenn, sovet på gaten og spist matrester av søppelbøttene? Jeg tror det. Jeg ville gjort hva som helst for å redde mine egne barn, sier Camilla Hille
– For der fleste av oss er livet en balansekunst, vi er alle sårbare og vi kan alle falle ned på feil side. Hvordan ville du bli behandlet om det var deg?, undres Hille
Nå skal det, i rettferdighetens navn sies at det er mange tiltak som er opprettet med mål og ønske om å hjelpe romfolk og andre. I 2009 ble handlingsplanen for å bedre levevilkårene for romfolk i Oslo lagt fram, bestående av ti tiltak som skulle hjelpe norske romfolk til et bedre liv. Tidligere er det flere eksempler på mange feilslåtte integreringstiltak.
Det er nok mange forklaringer på at man ikke lykkes med ulike tiltak, og det blir feil å plassere hele skylden for dette på den ene eller andre parten. Kanskje mangel på vilje og respekt fra de som skal hjelpe har spilt en vesentlig rolle? Det mener i alle fall Johannes Andreas Muller, leder for Den norske romforening. Han får støtte fra Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet som innrømmer skivebom for mange tiltak.
– Da er det kanskje ikke underlig at de trengende tar skjeen i egen hånd?, spør Hille.
Forslag om tiggerforbud
I Stortinget ble det før sommeren stemt over om det skal være lov å tigge. Ikke overraskende kom forslaget fra Frp. Heldigvis fikk ikke forslaget flertall.
– Å forby tigging betyr i praksis å forby fattigdom, det betyr å frata et menneske i nød en siste mulighet til å klare seg selv. La oss håpe at vi slipper flere slike uverdige saker på Stortinget, sier Hille
Likhet for loven?
– Det overrasker meg at så mange nordmenn aksepterer måten vi behandler tiggerne fra Romania på enten de er romfolk eller ikke. De er EU-borgere og de har rettigheter på lik linje med alle andre innen EØS-området. De er selvstendige individer og skal behandles deretter, ikke som én gruppe, sier Hille.
– Norge har forpliktet seg på internasjonale regelverk. Vi har til og med ratifisert Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter. Det gjorde vi i 1999, og den forplikter, mener Hille.
Begrensingene for arbeidsinnvandrere fra Bulgaria og Romania ble opphevet i Statsråd den 15. juni 2012 med umiddelbar virkning. Dermed likestilles arbeidsinnvandrere fra Bulgaria og Romania med andre fra EØS-land utenom Norden. Det har vi hørt svært lite om i debatten i sommer.
-Svært mange har vanskelig med å akseptere rettigheter for tiggere Romania som de aksepterer for de fleste andre folkegrupper. Vi må ikke glemme at romfolk er et folk uten egen stat, og derfor er ekstra sårbare, sier Hille.
Romfolket tilhører en nasjonal minoritet og de skal derfor, i tillegg til sine rettigheter som EU-borgere, sikres ett ekstra vern. Det har vi sett lite til.
– Det skremmer meg og minner meg om måter vi har behandlet andre folkeslag tidligere. La oss ikke gjenta våre svarteste kapitler i historien, sier Hille.
– Vi skal ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer oss selv. La oss møte fordommer med fakta, og fordømmelsen heller med en utstrakt hånd. Historien om romfolk er historien om et folk som aldri er blitt gitt en reell sjanse til å delta i storsamfunnet og vise hva de er gode for. Det er kanskje på tide at vi overpriviligerte nordmenn vender et kritisk blikk mot oss selv, vår egen selvgodhet og selvtilfredsstillelse?, avslutter Hille