I spørsmålet om sin egen habilitet uttalte rådmannen til denne avisen 4. juli:
«Jeg kjenner henne — det vil si Kristin Tofte Andresen — godt, og jeg skjønner godt at det spørres om habilitet i denne saken».
Det er nettopp det et mindretall bestående av Ap, Krf og V har gjort. De har stilt spørsmål ved rådmannens habilitet og begjært lovlighetskontroll av fylkesmannen.
Dette synes mildt sagt ikke ordføreren noe om. Hun brukte sin rett til å møte i plan- og miljøutvalget. Der kritiserte hun mindretallet for å svekke rådmannens og kommunens omdømme, og å påføre familiemedlemmer en belastning. Dette synes jeg er å snu alt på hodet. Er det noe som svekker kommunens omdømme, er det ledelsens håndtering av denne saken. Rådmannen burde ikke overprøvd fagetaten. Når han valgte det, burde det blitt gjort en grundig juridisk vurdering av habilitetsspørsmålet. Det er ikke noe man bare gjør i forbifarten, noe ordføreren sa de gjorde. Det er vanskelig å forstå dette på annen måte enn at ordføreren mener at mindretallet ikke burde bruke sine demokratiske rettigheter. Å gi mindretallet skylden for at familien til rådmannen opplever debatten som en belastning synes jeg er ufint av ordføreren.
Det er ikke bare Ap, Krf og V ordføreren irettesetter, men også ansatte i kommunen som bare har brukt sin grunnlovfestede rett til å ytre seg.
I stedet for å kritisere ansatte synes jeg en regel om ansattes ytringsfrihet bør tilføyes i kommunens etiske retningslinjer for ansatte. Det bør presiseres at ansatte i kommunen har rett til å delta i samfunnsdebatten og gi opplysninger om eget arbeidsområde. Det er ubetinget et gode for innbyggerne å bli kjent med kommunens fagfolks syn på saker. Det bør også reguleres at det er et ledelsesansvar å bygge en organisasjonskultur basert på åpenhet.
Ordførerens angrep på mindretallet og ansatte viser en manglende forståelse for demokratiske spilleregler og den åpenhet dagens lokaldemokrati krever.
Brytteva Litleré Moi
Søgne Venstre