Sommeren er over og skolene er allerede startet opp igjen. Noen hadde sin første skoledag i forrige uke, mens andre tok fatt på nok et nytt semester. Det neste året skal fylles med kunnskap og lærelyst.
I fredagens utgave av Rogalands Avis kunne vi lese om rektor Eli Ryssdal som er bekymret over lærermangel. Ifølge henne er markedet støvsugd for lærere og hun har problemer med å få fylt de siste lærerstillingene ved Våland skole.
I Stavanger kommune lyses det ut lærerstillinger gjennom en hovedutlysning i februar hvert år, og tiden fram til sommeren benyttes til intervjuer og ansettelser. Dersom det dukker opp ledige stillinger etter denne tid, må skolene selv lyse ut, og det er vanskelig å få på plass lærere etter at skoleåret er begynt. Da har alle de nyutdannede fått jobb og det er få lærere på jobbjakt. Det er dette som er rektor Ryssdals utfordring. Det er et problem hun ikke er alene om å ha, og som ser ut til å ville øke de neste årene.
Det er en kjensgjerning at en større andel lærere i skolen vil gå av som følge av at de har nådd pensjonsalder i løpet av de neste årene. Tall fra 2010 fra Kunnskapsdepartementet viser at 9000 av grunnskolelærerne, det vil si cirka 4 prosent av årsverkene, underviser uten godkjent undervisningskompetanse. Cirka 670 av disse jobber i skoler i Rogaland. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at Norge vil mangle cirka 18.000 lærere fram mot 2020. Dette er dramatiske tall, og når vi vet at lærerens formelle kompetanse er avgjørende for elevenes læringsresultat, er denne utviklingen noe som burde bekymre oss alle. Rektor Ryssdal har helt rett i at det er alarmerende når man ikke får tak i kvalifiserte søkere.
Og det er et paradoks at samtidig med at skolene opplever utfordringer med å få nok lærere og konkrete tall viser at det vil bli lærermangel de neste årene, så har regjeringen innført en rekke tiltak som har det til felles at det krever flere lærere, lærere vi ikke har i dag og som det ikke ser ut til at vi kommer til å få, med mindre det tas noen grep på nasjonalt hold. Eksempelvis er undervisningstimetallet kraftig utvidet, skolebyråkratiet øker, det er innført valgfag på ungdomstrinnet og regjeringen vil innføre en nasjonal bestemmelse om lærertetthet.
Venstre har lenge vært opptatt av at det må utarbeides forpliktende rekrutteringsplaner med konkrete tiltak innen videre- og etterutdanning, seniortiltak og statusheving av læreryrket.
I Stavanger kommune har vi gode etter- og videreutdanningsordninger og det er vi stolte av. Vi har vedtatt «Strategiplan for kompetanseutvikling i stavangerskolen 2012-2015» og jobber systematisk med å styrke kompetansen til de ansatte i skolen. Vi benytter både statlige tilbud om videre- og etterutdanning og vi har utviklet egne opplegg selv. Rektorskolen er et eksempel på et lokalt tiltak som har fått veldig gode tilbakemeldinger.
Men med så store framtidige utfordringer hva gjelder lærermangel er det avgjørende at statlige myndigheter kommer på banen og begynner å jobbe systematisk med dette.
Blant annet er det viktig at de som allerede er ansatt i skolen i dag, men som mangler den formelle kompetansen, får dette på plass. Noen av disse har allerede høyere utdanning og mangler gjerne bare pedagogikk, mens andre har en lengre vei å gå. Som tidligere nevnt er det en direkte sammenheng mellom den formelle kompetansen til læreren og elevenes læringsresultat og det er derfor viktig at vi får dette på plass for de 670 lærerne som mangler formell kompetanse i Rogaland i dag.
Som et ledd i rekruttering bør man også vurdere om det er mulig å dra veksler på kunnskap som finnes utenfor skolen i dag. Det bør legges til rette for at ingeniører, økonomer, samfunnsvitere og så videre kan tilegne seg den undervisningskompetansen som er nødvendig for å undervise i skolen.
Videre er det viktig med seniortiltak som sikrer at de lærerne vi har i skolen i dag kan stå lengst mulig i jobb. Flere virkemidler bør vurderes i denne sammenheng, herunder hvorvidt man i større grad kan tilrettelegge for redusert arbeidsbyrde for eldre arbeidstakere.
Venstre har lenge kjempet for at lærerutdannelsen må endres og utvides, som et ledd i å styrke kompetansen og heve statusen til læreryrket. Vi ønsker en femårig mastergradsutdanning, noe også Utdanningsforbundet, Elevorganisasjonen, Norsk Studentunion og Studentenes Landsforbund ønsker.
Jeg tror rektor Ryssdal har rett når hun i fredagens RA sier at det er viktig å heve statusen til læreryrket. Det er mange dyktige lærere i skolen i dag, men det er ikke nok. Og det er synd. Selv om jeg ikke har personlig erfaring på området vil jeg likevel avslutte med et sitat fra Ryssdal, for jeg tviler ikke på at det er sant. «Læreryrket er verdens beste».