Jeg registrerer at profilert bybanemotstander Gunnar Angerman Opheim i Fanaposten fredag 24. august tar til orde for å ikke bygge Bybanen videre.
La meg først berømme Opheim for hans engasjement for kollektivtrafikken i Bergen. Mange bybanemotstandere kamuflerer en generell motvilje mot kollektivtrafikk spesielt og miljøtiltak generelt med motstand mot Bybanen som prosjekt. Opheim er et hederlig unntak. Jeg er ikke i tvil om at han ønsker et effektivt og miljøvennlig kollektivsystem i Bergen.
Bybanen slår alle rekorder
Likevel må vi slå fast at Bybanen er kommet for å bli. Byggetrinn 3 mot Flesland er planlagt ferdigstilt i 2016, og byggetrinn 4 mot Åsane er vedtatt planlagt av bystyret. Det er det all grunn til å juble over. Bybanen har siden åpningen i 2010 slått alle rekorder og gjort alle dystre spådommer til skamme.
Passasjertallene på Bybanen er sterkt økende, samtidig som tallene på busspassasjerer også stiger. SKYSS gjennomførte nylig en brukerundersøkelse blant reisende på Bybanen, som viste at tre firedeler var svært fornøyd med tilbudet. Dersom Bybanen slik den er i dag har et problem, er det i så fall at den er for populær.
Bybanen i Bergen er derimot langt fra et nytt konsept. By etter by, både i Europa og i resten av verden, etablerer tilsvarende skinnegående kollektivsystemer. «Tusletrafikk», som Opheim kaller det, utgjør det store flertallet av daglige reiser i en by til jobben, til skolen, til butikken. Ekspressreiser over lange strekninger på tvers av byen er også viktig, men de store arbeidshestene i ethvert kollektivsystem frakter folk over forholdsvis korte avstander. Ingen gjør det bedre enn Bybanen.
Konkurransedyktig med privatbil
Opheim mener gjennomsnittsfarten til Bybanen er for lav til å gi privatbilen konkurranse. Jeg vil anbefale ham å kikke nærmere på tall for reell reisetid med privatbil, når køer, usikkerhet og uforutsette hendelser tas med i beregningen. Skinnegående kollektivtransport gir en forutsigbarhet som privatbilen aldri kan konkurrere med. I tillegg er det svært mye rimeligere for den enkelte.
Slik jeg forstår Opheim, skulle han heller ønske seg en bybanetrasé uten bybane, men forbeholdt bussene. Kollektivfelt er viktig for bussenes fremkommelighet, men jeg kjenner ikke til mange om noen eksempler fra byer hvor det har vært gjennomførbart å bygge et nett av kollektivfelt på av samme omfang som skinnegående kollektivtransport. Som politisk begrunnelse for så store inngrep er kollektivfelt for smått, og fristelsen for å slippe privatbiler til i traseen for stor.
Bybanen er ikke og skal ikke være den eneste bærebjelken i kollektivsystemet i Bergen. Banen må suppleres med matebusser, ekspressbusser, trolleybusser og sykkel. Og dersom Jernbaneverket er villig til å bygge flytog mellom Åsane og Flesland, skal vi i Venstre villig heie dem frem. Men Bybanen er kommet for å bli.
Julie Andersland
Venstre
Innlegget sto på trykk i Fanaposten tirsdag 28. august.