Skolestruktur fra en annen synsvinkel
Flertallsvedtaket om skoleendringene har stort sett bare fått pepper. Det spares ikke på kraftuttrykk: historieløst, arrogant, kunnskapsløst, inkompetent, er noen av begrepene som er i bruk.
«Tilgi dem ikke, for de vet hva de gjør», sier lederen i Utdanningsforbundet.
Gjennom avisene og spesielt gjennom de sosiale media kan en få inntrykk av at det bare er de 19 som vedtok strukturendringene 21.juni som ikke har sett lyset, eller forstått hva som er best for kragerøskolen. Har ennå ikke sett ett innlegg i KV som forsvarer vedtaket. Dette forundrer meg, for det fins mange i lokalsamfunnet som støtter det, noen er uenige i detaljer, men mange har uttrykt at noe måtte gjøres. Flere av dem er foreldre og besteforeldre, men de ønsker ikke å stå fram, presset er sterkt for tida.
Undertegnede er lærer, medlem av Utdanningsforbundet(UF), medlem av Venstre og alminnelig eller mer enn alminnelig interessert i skole og skolepolitikk. Har vært plasstillitsvalgt ved Kragerø Ungdomsskole i mange år, og har i flere perioder vært medlem av styret i UF den gangen det het Kragerø Lærerlag.
Jeg deler ikke lederen av UFs ensidige kritikk av vedtaket i kommunestyret, det fins andre lærere som heller ikke gjør det. Det må sies for balansens skyld.
UFs framstilling slik den står å lese i KV i juni er ikke helt redelig:
Det minst viktige først: Undertegnede jobbet også på Feierheia i 1978, men kjenner seg ikke helt igjen i beskrivelsen av slåssing og uro i alle friminutt. Og harseleringen med at SRS ikke kan ha holdt inspeksjonen sin den gang blir bare tullete, hun jobbet på Kalstad i 1978, og mange år etter.
Høsten 2013 kan det starte 617 elever ved skolesenteret på Feierheia. Det ser ut som elevnedgangen bringer tallet under 600 allerede i 2014, og nå er lokalene og uteområdene langt mer innbydende enn i 1978. Ledere og pedagogisk personell har bedre utdanning. Rett skal være rett.
Det er også forbausende få som i diskusjonen skjeler til den store strukturendringen noen år tilbake, da man la ned Årø og Skarbo og bygget en superflott skole på Helle samtidig med at det var vedtatt en storstilt rehabilitering på Feierheia. Denne ble- ved et benkeforslag fra AP – samtidig gjort om til en 1-10 skole for å spare en rektorstilling? Stor motstand den gang fra Utdanningsforbundet, nå er det veldig viktig å bevare status quo.
Disse vedtakene bærer vi med oss og må betale for nå. Minner om at AP den gang var pådriveren for å gjøre disse svære investeringene på samme tid.
Det snakkes om barnas beste. Større skoler, større klasser er ikke til barnas beste hevdes det. Klassestørrelse er mer av betydning for læreren. God sosial utvikling og god læring for barna bestemmes mer av dyktige ledere og gode lærere enn av klassestørrelse. Forskning viser dette.(Nordahl) For noen av elevene i kommunen vil de vedtatte endringene bety en forbedring, sosialt og pedagogisk. Dette vet enkelte foreldre(og de gleder seg) og lærere, men UF vil ikke ta dette med i bildet, det passer ikke med hovedargumentasjonen.
Videre er det på sin plass å peke på at UF i Kragerø gjennom mange år har akseptert at medlemmene har hatt svært ulik arbeidsbyrde: Klassene i Kragerø har hatt elevtallssprik fra 4-5 og opp til 30-31. I barneskolen har vi klasser med 11-12-13 elever, på ungdomsskolen gjennomsnittlig 25-28. UF har i liten grad brydd seg. Undertegnede har flere ganger henvendt seg om dette og pekt på at for eksempel lønnspotten i de lokale forhandlingene kunne brukes til å differensiere dette misforholdet, men med UFs politiske ståsted har dette vært uaktuelt. Alle skal med, eller ingen. Den pragmatiske forhandlingslinjen har aldri vært UFs stategi i min tid i Kragerø.
Den nye skolestrukturen fører til at noen av lærerne som har hatt få elever i klassene sine, nå får flere. De må altså jobbe under de samme forhold som mange av oss andre har gjort hele tida. Men det er klart at det er utrivelig å miste goder.
Litt mer banning i kjerka: Undertegnede er gift med og bor sammen med en sentral Venstre-politiker som har fått mye pepper etter 21.juni-vedtaket. Jeg er kanskje ikke meningsberettiget?
MEN: Én av de mest uforsonlige KrF politikerne mot vedtaket er gift med en lærer på Kalstad. UF-lederen bor sammen med en lærer på Kalstad, sentral rød politiker er gift med lærer på læringssenteret. I denne byen er det mange som har et søskenbarn på Gjøvik, individuelle, personlige motiver som pakkes inn i «riktige» politiske vendinger.
Ingen, eller få, ønsker vel å bytte arbeidsplass, – ikke er det tradisjon for det heller i kommunen — selv om det helt sikkert hadde ført til bedre faglig utbytte for en del elever om det hadde vært praktisert frivillig av kommunens lærerstab. Nå blir det opprivende i stedet. For ordens skyld: jeg har i diskusjoner med andre lærere flere ganger uttrykt at jeg godt kunne skifte arbeidsplass — og jobbet på en u-skole på Kalstad for eksempel, hvis det ble et alternativ.
Personlig syns jeg det er feil å flytte læringssenteret, men vedtaket fikk flertall i vårt parti.
Og når jeg først er i gang: Foreldre-aksjonen 11.juni var en forstemmende opplevelse. Unge voksne arrangerer bilkortesje for å demonstrere biltetthet/bilkaos rundt Feierheia. Litt av noen forbilder for den oppvoksende slekt. De fleste friske unger kan godt gå til skolen selv om de bor på Kalstad. Er for øvrig spent på hvor lenge koalisjonen foreldre/UF varer. Ikke lenge er mitt tips.
Så til de rødgrønnes alternativ til vedtaket: Ingen endring av skolestrukturen.
Robek-lista er et alternativ for Rødt. Fra mitt ståsted mer uansvarlig for lokaldemokratiet enn gjeldende vedtak.
Vår del av skolefruktordningen, SVs symbolsak, som de fleste elever ikke har bruk for, kunne vært brukt til mer skole i Kragerø.
Og til samtlige rødgrønne: hvorfor ikke kraftigere protester mot sentralmyndighetenes fordelingsnøkkel som stadig reduserer statlige overføringer i forhold til de pålagte kommunale oppgavene?
Aps rolle: I programmet sier partiet det går til valg for å få orden på økonomien, men skolestrukturen skal ikke røres. Hvor skal man da spare? Jo, nå kan Kragerø Kommune satse på at lav rente kan skaffe oss et par millioner ekstra.
Da motparten for et par år siden brukte samme argumentet, var dette uansvarlig politikk.
For undertegnede står det klart at partiet har brukt skolesaken for alt den er verd på veien mot AP-ordfører 2015.
Til slutt: UF har etter min mening drevet skremselspropaganda etter vedtaket 21.juni. Det har vært snakk om sykemeldinger, motivasjonssvikt etc. Dette er ren fagforeningskamp. Pedagogenes oppgave er å ta imot elevene som kommer til en ny skole på en hyggelig og positiv måte. Å skape frykt er ikke god pedagogikk.
Arvid Slettebakken
Også medlem av Utdanningsforbundet