Jeg er medlem av Hovedutvalg for teknisk sektor ( HOTS) i Skien kommune siden høsten 2011. Venstre har 2 repr i HOTS og er en del av " posisjonen". Saksmengden er stor og kompleks og det har vært et arbeidsår hvor tvil og tro i mange saker har gått hånd i hånd for mitt vedkommende.
På tvers av partiskillelinjer, posisjon og opposisjon og mellom administrasjon og politikere vil jeg si at kulturen i HOTS er å være løsningsorientert, lytte til hverandres argument og innspill og søke konsensus der hvor skillelinjer er marginale og hvor det gagner sak og by at utvalget framstår tydelig. Partiskillelinjer vil uansett bestå.
Jeg vil peke på ett område som har vært særlig utfordrende for meg som "Venstremann"; balansegangen mellom formal tilnærming og politisk skjønn. Jeg ønsker absolutt ingen detaljstyring – hverken ut fra administrativ tids- og ressursbruk, sakenes framdrift eller sakenes utfall. Samtidig innser jeg at administrasjon og politikere naturlig nok vil ha ulik tilnærming til problemstillinger. Vi har ulikt mandat. Og det respekterer jeg selvsagt. I mange saker vil jeg som politiker velge en mer løsningsorientert — og systemkritisk tilnærming enn administrasjonen ut fra sitt mandat vil gjøre. Jeg ser det slik at min rolle er som ombud å arbeide for den enkeltes og for fellesskapets beste. Svært ofte innebærer det liten/ marginal motsetning, oftest lar dette seg forene. Men avveining må til.
Plan og bygningsloven er så kompleks at den kan tolkes til å gi begrenset handlingsrom. Den var ment fra lovgivers side å være en "ja- lov". Så ble det sagt. Jeg ønsker å tolke den slik at den gir handlingsrom. Jeg ønsker ikke å bidra til at detaljerte krav forsinker og fordyrer for tiltakshavere. Man bør ikke utrede og problematisere mer enn nødvendig ( hva som er " nødvendig" er det politisk uenighet om !) selv om selvsagt legitime interesse- og samfunnsmotsetninger skal drøftes og avveies. Det er — og skal være- krevende både å være behandlende organ, berørt part og tiltakshaver, men det er gode eksempler på hvordan saker har funnet sin optimale løsning ved å snakke sammen og være tydelig. Her kan administrasjonen bidra konstruktivt og vi har gode eksempler på at det gjøres.
Mitt utgangspunkt er at planverk, regelverk og forskrifter bør utformes så "vidt" og rommelig at omfang av klagebehandlinger og dispensasjonssøknader reduseres. Det byr på utfordringer å dispensere, men siden jeg ser at eksisterende planverk og regelverk åpenbart kan virke mot sin hensikt samt virke unødig begrensende også når ønsket og omsøkt tiltak ikke/ praktisk talt ikke belaster storsamfunn eller fellesskap hverken kortsiktig eller langsiktig, har jeg som politiker relativt ofte konkludert med at å gi dispensasjon blir det rette. Jeg har selvsagt respekt for planverk og jeg vil tenke meg om før jeg går mot såkalt etablerte nasjonale interesser. Men jeg forbeholder meg retten som lokalpolitiker til å benytte et annet skjønn innenfor saksområdene enn hva byråkrater uansett forvaltningsnivå og politikere på fylkes – og Stortingsnivå utviser. Her utvises nemlig også betydelig grad av skjønn — og fortolkning.
Venstre vil forenkle så langt det er forsvarlig og etablere romslige, ikke detaljerte rammebetingelser. Det vil fortsatt være rettesnor for mitt arbeid i HOTS i de 3 år som gjenstår av denne valgperioden. For dette handler faktisk om fornuftig og optimal bruk av samfunnsressurser. Det gjelder å holde fokus på å styre på rammer og viktighet, detaljnivået går i mange sammenheng alt for langt. " All business is local", sies det, det gjelder også i politikken. Det er lokalt og på bakkenivå idelogi og overordnede vedtak skal bestå syretesten. Og det er fra lokalmiljøet vi må stille systemkritiske spørsmål til oss selv og til overordnede myndigheter.
Signy Gjærum (V)