Bakgrunn.
Jeg er mann på 56 år som har vært medlem av Venstre/Unge Venstre i snart 40 av disse åra. Har bak meg drøye 20 år i kommunepolitikk og 10 år i fylkespolitikk bl.a. som gruppeleder i Nordland Fylkesting. Jeg har gjennom flere perioder møtt i Venstres landsstyre og har også vært leder for Venstres Nordområdeutvalg.
Av utdanning er jeg agronom og har i voksen alder også tatt høgskoleutdanning innen jus og økonomi. I den grad jeg skal slå i bordet med spisskompetanse vil det være spørsmål knyttet til nasjonal og internasjonal matvareforsyning. Jeg arbeidet i flere år som prosjektleder for Norges Naturvernforbunds matvareprosjekter og som del av Norges forhandlingsdelegasjon i FAO fram mot verdens matvaretoppmøte (WFS) i Roma 1996. Har også arbeidet 11 år ved Høgskolen i Nesna.
Da jeg i 2009 ble tilsatt som sekretariatsleder for 6 kommuner i Indre Helgeland Regionråd fant jeg det naturlig å trekke meg ut av alle politiske verv på kommune og fylkesnivå. Jeg arbeider i dag med kommunal- og regionalpolitikk på heltid, som administrativ leder med regional utvikling som arbeidsfelt.
Politisk profil
Med lang fartstid er jeg nok ganske rotfestet i partiet og i liberal ideologi.
Jeg opplever likevel at jeg representerer en generasjon venstrefolk med ståsted og holdninger som bryter litt med den liberalisme og politiske retorikk deler av partiet i dag forfekter.
Sånn sett tilhører jeg åpenbart partiets venstre fløy.
For meg er liberal politisk ideologi først og fremst knyttet til liberale rettigheter. Et raust samfunn med rom for mindretall, minoriteter og annerledes tenkende. Et samfunn der folk har rett til å ta ansvar for egne liv! Ikke høyresidens økonomiske liberalisme med retten til uregulert marked og urban stordrift. Som sosialliberal har jeg all respekt for sosiale fellesskapsløsninger, enten de er innført av Venstre eller av sosialdemokrater. Men samtidig en politisk ballast som setter grenser mot sosialismens maktkonsentrasjon og detaljstyring.
Hvorfor stortingskandidat?
Fram til langt ut i juni hadde jeg sett på valgkamp og nominasjon som et definitivt tilbakelagt kapittel for min del. Når nominasjonsnemnda nå har vurdert meg blant 6 kandidater som alle kan være aktuelle 1.kandidater har jeg blitt nødt til å tenke gjennom dette på nytt.
Jeg har tidligere hatt 2. og 3.plasser og drevet stortingsvalgkamp for Håkon M. Pettersen, Elisabeth Nilsen og Berit Woie-Berg som 1. kandidater. Ut fra dette mener jeg å vite litt om hva det krever — både for toppkandidaten og de første deretter.
Nå tror jeg jo det er andre 1.kandidater som peker seg ut, men om Nordland Venstre skulle gå inn for meg som toppkandidat vil det bety at jeg søker permisjon, ev. sier opp min nåværende stilling fra april 2013. Jeg vil være villig til det, men selvsagt da for en 1.plass. For øvrig vil jeg være godt fornøyd med en plass langt ned på lista.
Arne L