Agderposten trekker i lørdagsutgaven frem Langesandsaken i Risør, der Fylkesmannen nylig stadfestet et knappest mulig bystyrevedtak som innebærer boplikt på fritidsbolig. Avisa refererer meg på at jeg har trukket i tvil den rettslige holdbarheten av bystyrevedtaket. Det hører med at jeg også understreket overfor lokalavisa at Fylkesmannen skal vektlegge hensynet til kommunalt selvstyre i slike saker (forvaltningsloven § 34).
Langesand ble ervervet som fritidsbolig for ca 60 år siden og har siden utelukkende tjent som dette. Fylkesmannens justis- og byggesaksavdeling fastslo i 2011 i et endelig vedtak at boligen er fritidsbolig etter plan- og bygningsloven, og at det er i strid med tilbakevirkningsforbudet i Grunnloven å tvinge gjennom bruksendring til bolig.
Fylkesmannens landbruksavdeling derimot, finner ingen problemer med å bruke konsesjonsloven til i praksis å tvinge gjennom slik bruksendring. Konsesjonsvedtaket — særlig saksbehandlingen — er kritikkverdig av flere grunner, og av plasshensyn skal jeg begrense meg til noen få.
Presedensvirkning?
Rådmannen trekker i saksfremlegget frem faren for presedens, basert på seks "sammenlignbare eiendommer". Noen raske eksterne undersøkelser — som selvsagt rådmannen burde ha foretatt — har vist at eiendommene slett ikke er sammenlignbare: De har ikke status som fritidsbolig etter plan- og bygningsloven og har ikke vært brukt som dette uavbrutt siden 1965 (plan- og bygningslovens ikrafttredelse), slik situasjonen er med Langesand.
Som følge av manglende presedensvirkning valgte Rødt/Ap å legge dette momentet dødt under siste bystyrebehandling. – Momentet betyr ikke noe; det blir uansett nei til konsesjon, var budskapet! Rådmannen unnlot imidlertid å korrigere faktafeilen i saksfremlegget. Og Fylkesmannen har valgt å bygge sin avgjørelse på den samme, dokumenterte faktafeilen!
Motstridspørsmålet ikke løst
Fylkesmannen tar ikke stilling til motstridspørsmålet: Kjøperen må i følge konsesjonsvedtaket bruke fritidsboligen som bolig. Men er ikke dette i strid med eiendommens bruksformål etter plan- og bygningsloven?
I praksis vil selvsagt kjøperen få ja på en eventuell søknad om bruksendring til bolig. Spørsmålet er om Fylkesmannen med konsesjonsloven i hånd kan tvinge gjennom en slik søknad. Her er Fylkesmannen taus.
Hva veier tyngst?
I følge Fylkesmannens landbruksavdeling ville et kommunalt vedtak om endring etter plan- og bygningsloven fra bolig til fritidsbolig ha talt for å gi konsesjon til fritidsbolig. Paradokset er at slik søknad i følge Fylkesmannen (Justis- og byggesaksavdelingen) er overflødig — man søker ikke om endring fra fritidsbolig til fritidsbolig!
I følge Landbruksavdelingen er "etablert bruk" begrunnelse for fritidsboligstatusen. Hovedpoenget: Kommunen har ikke lovhjemmel for å pålegge endring av denne statusen (i følge Justis- og byggesaksavdelingen).
Formålet med boplikten
Formålet med boplikten i konsesjonsloven er å sikre at boliger brukes som boliger, selv om de i årevis er brukt som fritidsbolig, typisk som følge av det såkalte "arvefritaket". Formålet er ikke å tvinge gjennom en bruksendring fra fritidsbolig til bolig. Fylkesmannen vektlegger at boligen ikke er "totalt uegnet" som helårsbolig. Etter min vurdering er vurderingstemaet i saksbehandlingen for snevert.
Nagende uro
Nå gjenstår å se om Fylkesmannens svakt begrunnede vedtak blir stående som det endelige. At kjøper uansett klarer seg — bopliktregelverket har som kjent sine "låvedørsunntak" — er prinsipielt sett en fattig trøst. Faglig tynt arbeid som i denne saken er tillitssvekkende og gir en nagende uro for at urett begås også overfor andre enkeltmennesker.
Dag Jørgen Hveem (V)
Bystyrerepresentant i Risør