En ting er sikkert, i Norge er vi opptatt av barns ve og vel, og vi ser på oss selv som noen av verdens beste, når det kommer til barns rettigheter og oppvekstsvilkår. Allikevel er det i dag mange norske barn som ikke er trygge på at de vil få varm middag, eller at familien har råd til å sende de på ulike arrangementer sammen med resten av klassen.
Barn starter ikke med blanke ark og like muligheter når de kommer til verden, og ingen barn har muligheten til å velge sin egen barndom. Når det gjelder barnefattigdom så er en ting sikkert, dette er ikke noe vi kan fjerne med et pennestrøk. Det er kompliserte og differensierte grunner til at barn vokser opp i fattigdom i Norge i dag. Ofte er det en sammenheng med foreldrenes tilgang til arbeidsmarkedet. Men selv om barnefattigdom ikke kan utryddes med et pennestrøk, så finnes det en rekke konkrete tiltak man kan gjøre for å redusere problemet. Om det bare finnes vilje til handling. Vi vet at det finnes ord, men etter over 6 år med denne regjeringen kan det se ut til at det ikke finnes nok vilje til handling.
Venstre har ved flere anledninger lagt frem forslag i Stortinget som kan være med på å redusere barnefattigdommen i Norge. Veien ut av fattigdom henger for svært mange sammen med muligheten til å forsørge seg selv gjennom arbeid. Venstre vil derfor satse målrettet på både flere arbeidsplasser og ikke minst det å få flere i arbeid.
Venstre vil ha en målrettet satsing for å få personer med nedsatt funksjons- og arbeidsevne ut i arbeidslivet bl.a. gjennom økte bevilgninger til universell utforming, traineeplasser i offentlig sektor, redusert uføregrad (for å kombinere uførhet og arbeid) og omprioritering av 3000 tiltaksplasser fra ordinære plasser til plasser for personer med nedsatt arbeidsevne. Vi vil også øke prosentsatsen i minstefradraget i lønnsinntekt, noe som vil komme de med lave inntekter til gode.
Barn bruker i dag store deler av dagen sin på skolen. For barn som vokser opp i fattigdom kan det være en stor sosial utfordring at foreldrene ikke har råd til å betale SFO eller andre fritidsaktiviteter som resten av klassekammeratene deltar på. Barna kan fort falle utenfor sosialt, noe som igjen kan gå utover de faglige prestasjonene. Venstre er redd for at det blir et klasseskille, hvor fattige barn ender opp som fattige foreldre. Derfor har Venstre i sitt alternative statsbudsjett satt inn at forsørgere med lav inntekt skal ha lavere "makspris" i barnehager og SFO, og å trappe opp støtten til frivillige organisasjoner som yter fritidstilbud til fattige og vanskeligstilte barn.
Venstre vil også redusere de offentlige forsinkelsesgebyrene med 25 pst. De som er hardest rammet av de offentliges aggressive gebyrpolitikk er i all hovedsak gjeldsofre og fattige som sliter med å betale regninger til det offentlig i tide. Gjeldsreglene bør også ordnes slik at eiendeler som tilhører barn som skyldneren forsørger, ikke skal regnes med under gjeldsordning. Venstre vil også styrke den økonomiske rådgivningstjenesten i Nav, slik at folk kan få hjelp til å komme seg ut av økonomiske problemer.
Også barnetrygden kan brukes som virkemiddel for å redusere barnefattigdommen. Slik barnetrygden er utformet i dag, er den lite målrettet. Den er lik enten man står utenfor arbeidslivet eller man tjener flere millioner årlig. Dette er et tiltak man med fordel kan målrette i større grad, slik at det kommer de som trenger det til gode og ikke smører velferd jevnt utover til alle, også de som ikke har behov for denne type støtte. Dette kan gjøres på ulike måter, og det behøver ikke å bli byråkratisk eller ressurskrevende. En måte å gjøre det på er å differensiere satsene slik at de med lavest inntekt får mest og de med høye inntekter får mindre.
Når barn lider er det ofte som følge av foreldrenes situasjon. Men vi kan ikke la barn lide, uansett hva bakgrunnen for deres livssituasjon er. Barn trenger mer enn voksne, ikke mindre. De trenger mer omsorg, mer trygghet, og ikke minst, færre bekymringer.