Klimameldingen har denne våren skapt mye debatt på Stortinget og i mediene. Det var i utgangspunktet knyttet en hel del spenning til om den i det hele tatt ville komme, etter flere utsettelser. Et annet spenningsmoment var hvor stort gjennomslag SV ville få. Ville det bli en klimamelding som tok klimatrusselen på alvor og som skisserte nødvendige tiltak?
Da svaret endelig kom med klimameldingen i vår, var skuffelsen blant venstrefolk stor. Klimameldingen har mål om 6 % reduksjon i forhold til 1990-nivå, fra 49,8 til 47 m tonn CO2 innen 2020. Dette er samme mål som ble satt i forrige klimamelding og det er langt fra anbefalingene til FNs klimapanel. Med de tiltakene klimameldingen la opp til, ville vi på langt nær kunne nå målsetningen om reduksjon i CO2-utslippene.
Skuffelsen var sikkert stor blant SV-folk også. Kristin Halvorsen skrev på Facebook. «Lengre enn dette var det ikke mulig å komme». Det positive var at det var lagt frem en melding, slik at man kunne begynne en diskusjon og prøve å komme i land med dette arbeidet.
Og etter hvert som arbeidet i Stortinget tok til, var det prosessen det hele handlet om i mediene, nesten ingen snakket om innholdet i klimameldingen. Det store spørsmålet var hvorvidt Frp skulle være med i forhandlingene eller ikke. Svaret kjenner vi, det ble ikke noe klimaforlik med alle partiene på Stortinget. Men det ble et klimaforlik. Venstre ville i utgangspunktet gå mye lenger enn det som ble resultatet, men det interessante med disse forhandlingene var at Venstre fikk Høyre med på mer klimatiltak enn det SV klarte å få Arbeiderpartiet med på. Dette lover bra for klimaet dersom det blir en ny regjering bestående av Venstre, Høyre og Krf.
En av de viktigste sakene Venstre har fått gjennomslag for i forliket er en forpliktende satsing på klimatiltak i bygg. Oljefyring i private eiendommer og næringsbygg skal bli forbudt i 2020, mens oljefyring i alle offentlige bygg skal utfases i 2018. Det skal utvikles støtteordninger for å lette overgangen til miljøvennlig oppvarming av bygg.
En annen viktig seier i klimaforhandlingene er en offensiv satsning på kollektivtransport på vei og bane. Belønningsordningen for kollektivtransport skal økes med til sammen flere milliarder over de neste årene, og utbyggingen av InterCity-triangelet på det sentrale østlandsområdet skal settes i gang raskest mulig.
En tredje sak Venstre har vært opptatt av, og som nå er på plass, er at det skal utredes en egen klimalov som gjør de klimapolitiske målsetningene rettslig bindende. En slik lov er blant annet innført i Storbritannia og utredes i flere andre land. Formålet er å gjøre det vanskeligere for politikerne å løpe fra løftene sine i ettertid.
Andre viktige tiltak i klimaforliket er:
•En raskere opptrapping av klimateknologifondet (2016), hvorav ti mrd i 2013.
•Dagens avgiftsfordeler ved kjøp og bruk av nullutslippsbiler videreføres ut neste stortingsperiode (2017), så fremt antallet ikke overstiger 50 000 kroner, og at dokumenterte resultater skal ligge til grunn for utbetaling av støtte fra ordningen.
•Økte bevilgninger til Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) og opprettelse av et nytt forskningssenter for geotermisk energi.
•Ambisjon om å bygge minst ett fullskala demonstrasjonsanlegg for fangst og lagring av CO2 innen 2020.
•Utarbeide egen strategi for biogass.
I påvente av at regjeringen skulle legge frem klimameldingen utarbeidet Venstre sin egen klimamelding med en rekke offensive tiltak som vi mener ville gjøre oss i stand til å nå de klimamålene som er satt. Avstanden mellom klimaforliket og Venstres egen klimamelding er fortsatt stor, men klimaforliket er likevel viktig fordi det setter et minimumsnivå som alle partier har forpliktet seg på.
Global oppvarming er en av vår tids største utfordringer. Nå som vi er i juli og temperaturene likevel ikke når de store høyder føles det ikke som at denne globale oppvarmingen er presserende, men i et globalt perspektiv ser vi at temperaturen er stigende og at været blir mer ekstremt. De aller fleste forskere på området er enige om at dette er menneskeskapt og at dersom ikke denne utviklingen snus vil det være katastrofalt for kloden vår.
Det er vår alles oppgave å gjøre vårt for å oppnå de nødvendige utslippene av CO2 slik at vi overlater kloden til fremtidige generasjoner i en tilstand som gjør det levelig. Klimaforliket er kun et lite skritt på denne veien