– Det har alltid vært klart i følge utenriksministeren om å avliste PMOI.
– Relokaliseringen av flere konvoier fra Ashraf har blitt forsinket grunnet den irakiske regjeringens mislykkede forsøk for å anskaffe et minimum av humanitære behov. Krav om disse behovene har gjentatte ganger i løpet av de siste månedene blitt ignorert og har ingenting med rettens avgjørelse den 1.juni 2012 å gjøre.
– Hvis utenriksdepartementet vil utsette avlistingen av PMOI er den eneste muligheten å presse de irakiske myndighetene for implementeringen av humanitære behov.
Utstedelse av advarsler, relatert til stengingen av Ashraf til avgjørelsen om å avliste PMOI og se bort fra menneskerettigheter i Ashraf og Liberty beboerne av det amerikanske utenriksdepartementet har ingen rettslig grunnlag og er ikke akseptabelt. Hvis det hadde vært noe som helst rettferdiggjøring ved å komme til denne konklusjonen hadde den føderale amerikanske retten tatt dette i betraktning i dens avgjørelse den 1.juni 2012.
Det har aldri vært noen form for misforståelse av utenriksministeren for å avliste PMOI. Hun kan ta den avgjørelsen i dag hvis hun ønsker. En slik avgjørelse ville dermed åpne veien for PMOI å utfordre hennes avgjørelse i retten. Hvis utenriksdepartementet hadde noe troverdige bevis i denne saken, som oppgitt i rettens avgjørelse, ville de ikke hatt 600 dager "uholdbare" forsinkelser. Hadde det vært noe som helst bevis hadde departementet ikke nølt med å holde PMOI på listen.
Amerikanske kilder i Clinton administrasjonen har erkjent at utgangspunktet for å sette PMOI på listen var å blidgjøre det geistlige regimet i Iran. Det er akkurat derfor PMOI har fortsatt å være på listen. Det er en sterk tverrpolitisk enighet hos kongressmedlemmer så vel som amerikanske politiker at utpekingen av PMOI som terrorister blir brukt til å undertrykke gruppen i Iran og er også blitt brukt for å rettferdiggjøre massakrene i Ashraf i juli 2009 og april 2011, hvor 49 beboere er blitt drept og over 1000 såret.
For seks måneder side, hadde Ashrafs beboere gjentatte ganger erklært at når kravene om grunnlegende humanitære, juridiske og rettferdige kravene ble oppfylt ville de umiddelbart flytte til Camp Liberty. Kravene er innenfor rammeverket for kontrakten Memorandum av forståelse (Memoramdum of Undrestanding) som er signert av den irakiske regjeringen og FN. Utenriksminister Clinton erklærte sin støtte for denne kontrakten den 25. Desember, 2011. Det største hinderet er de konstante brudd på kontrakten og andre inngåtte avtaler av Iraks regjering og å gjøre Camp Liberty til et fengsel. Målet deres er å tvinge beboerne til å overgi seg til de religiøse fascistene som styrer Iran og deres marionetter i Irak. Dessverre har den amerikanske regjeringen stille iakttatt den irakiske regjeringens undertrykkende handlinger.
Flere følgende møter med representantene for beboerne, myndigheter fra begge sider av Atlanteren, representanter fra USA og FN, presidenten for den Internasjonale Komité for Rettferdighet og vise —presidenten for det Europeiske Parlamentet, på vegne av over 4000 parlamentarikere rundt i verden, har stipulert i minimum krav om humanitære behov som følgende:
1. Flytting av 300 aircondition apparater fra Ashraf til Liberty
2. Flytting av alle strømgeneratorene som nå er i Ashraf til Liberty. Hvis det er noen tvil om hvem disse generatorene tilhører kan det bli løst i fremtiden under FNs overvåkning.
3. Flytting av 25 lastebiler som inneholder eiendelene som ble lagt igjen i Ashraf fra den fjerde og femte konvoien, og seks varebiler som det har vært en tidligere avtale om.
4. Flytting av 5 gaffeltrucker fra Ashraf til Liberty for å bli brukt til relokalisering av beboernes eiendeler.
5. Flytting av 3 spesial lagde kjøretøyer og 6 spesial lagde tilhengere for de handikappede.
6. Flytting av 50 biler fra Ashraf til Liberty. Dette betyr 1 bil for hver 40 beboer, som er helt nødvendig i det varme klimaet og for skadde og handikappede beboere.
7. Tillatelse for konstruksjon, inkludert bygging av fortau, balkonger, skjermtak, ramper, og spesialtilpassede fasiliteter for handikappede og planting av blomster og trær.
8. Forbindelse Libertys vannsystem med Bagdads vann-nettverk, beboerne bør ha tillatelse til å leie irakiske entreprenører for å pumpe vann til Liberty fra en nærliggende vannkanal og flytte deres eget renseanlegg for vann fra Ashraf til Liberty.
9. Tillate handelsmenn å dra til Ashraf for å forhandle og kjøpe de flyttbare eiendelene så for som mulig og å få betaling i forkant og starte å del betale til beboerne før gjenopptakelse av flyttingen med neste konvoi.
10. Starte forhandlinger mellom beboerne og deres finansielle representanter og den irakiske regjeringen for å selge de eiendelene som ikke kan flyttes, eller forhandle med en tredjepart (den irakiske regjering bør gi tillatelse til dette) om å signere de nødvendige kontrakter. Delbetalinger skal være gjort før flytting. Det vil være minst 200 beboere igjen i Ashraf for å ta vare på eiendelene til de er solgt.
Alle disse kravene er basert på intensjonsavtalen som FN og Irak signerte. Disse kravene er minimale. Den amerikanske regjeringen garanterte at irakerne har forpliktet seg til "å transportere noen spesiallagde kjøretøy og tilhengere for de handikappede, og forpliktet seg til å tilkoble vann og elektrisitet i Liberty, og å forplikte seg til å skaffe vann og elektrisitet frem til dette skjer. Irakerne har også forpliktet seg til å ansette 100 arbeidere for å laste eiendeler i Ashraf, avtalen er i prinsippet å flytte generatorer og utføre salg av eiendeler."
Men disse lovnadene og forpliktelsene har aldri blitt overholdt. Det som gjør saken verre, er at handlinger som kun kan beskrives som ran som da 6 spesialtilpassede kjøretøy ble fjernet fra den femte konvoien halvveis i reisen fra Ashraf til Liberty. Dette skjer mens det amerikanske utenriksdepartementet i stedet for å forsvare beboernes krav om 1 kjøretøy for hver 40 beboer mener at dette kravet er ubetydelig. Slike påstander er motbydelige. Dette er ikke kun avvisning av beboernes rett på eiendeler, men er også respektløst ovenfor de humanitære behovene til pasienter, skadde og eldre beboere å ikke kunne bli transportert i det varme klimaet. Det er 1000 beboere som lider av skader og uførhet som de pådro seg under angrepet fra irakiske styrker i 2009 og 2011 hvor amerikanske styrker passivt var vitner til det som skjedde.
Det er ikke helt klart hvorfor, parallelt med det iranske regimet og deres ambassadør i Irak, det amerikanske utenriksdepartementet presser for en latterlig 20.juli tidsfrist, for å kaste ut 200 forsvarsløse mennesker fra deres hjem, rett før ramadan og i 55 grader varme.
Ashrafs beboere, har allerede erklært gjentatte ganger at de vil flytte til Camp Liberty så snart at alle de 10 øvrige kravene er realisert. Så langt, har ingen av disse kravene oppfylt.
Iranske Politiske Fanger for Fritt Iran (IPFFI)
Kamal Khoshnood