Oppdrett, villaks og "føre var"
Nylig deltok jeg på et seminar om villaksens framtid i Rennebu. Arrangør var arbeiderpartilag i dalføret sammen med Vegard Heggem, som hadde åpna dørene på Aunan lodge.
Den tidligere fotballproffen driver med lakseturisme på hjemgården, og er opptatt av respekt for naturen og en bærekraftig utnyttelse av ressursene. Han fortalte de frammøtte at elveeiere og andre villaksinteresser har gjort mye for å oppfylle sin del av forpliktelsene i forhold til en levedyktig laksestamme. Hans største bekymring er trusselen fra oppdrettsindustrien. Han krever at regjeringa snarest må få på plass en merkeordning for gjenkjennelse og identifikasjon av rømt oppdrettslaks samt sterilisering. Det vil være de største skrittene så langt for å berge villaksen.
Dialog og miljøkrav
Det er forståelig at regjeringspartiets representanter ved Orklas bredder ikke er fornøyd med sine egne på toppen. Den mektige oppdrettsnæringa har mange og store aksjer ved statsrådens bord og i regjeringen. Her trengs påtrykk oppover i systemet fra flere hold. Seminaret var forhåpentligvis nyttig, da representanter fra alle aktuelle aktører var til stede.
Dagen fokuserte på dialog mellom næringene, men som Heggem og flere påpekte, er ikke det nok. Politikerne må sette grenser og ta de overordna grepa. En kan ikke overlate ansvaret til næringene og si at de må "være venner". Dessuten kan en forstå Heggem, når han sier at de knapt har mer å gi. De representerer så absolutt den truede part, og andre må nå ta nødvendige grep.
Tøyelig bærekraft
Både statssekretær i fiskeridepartementet og fylkesordføreren pekte på at det er et overordna mål å øke produksjonen av oppdrettslaks. De føyde riktignok til "innafor et bærekraftig perspektiv", og det er dette som er sakens kjerne. Hvor går grensa for hva som tåles? Det kan virke som om "bærekraftig" er et relativt begrep. "Hvor mye lakselus tåler villaksen før tiltak må settes inn?" "Hvor mye rømming og raseblanding før en skal ta kostnaden med tette anlegg?"
Argumentet fra oppdretts- og regjeringshold for at oppdrettsnæringa fortsatt skal vokse, er den økende befolkninga som skal mettes. Da må jeg fra Venstre-hold spørre: Hvis regjeringa virkelig er opptatt av å mette verdens befolkning med fisk; hvor lurt er det da å spille russisk rulett med verdens matfat utafor Lofoten? Der, hvor verdens siste store torskebestand gyter, vil faktisk Ap-ledelsen satse på olje. Og sannelig brukes ikke samme argumentet for å bygge ut alt av oljeressurser raskest mulig; "verden trenger energi"
Det verden trenger nå og om hundre år, er en bærekraftig ressursbruk, der vi må begynne å spille mer på lag med naturen.
Oppdrettsindustrien har tøyd denne grensa. Det er på tide å ta et sterkere politisk grep. Når næring og miljø ikke kan forenes, må "føre var" gjelde. Er det på tide å stille de samme miljøkrav til vanns som til lands?
Venstre er glad for slike lokale Ap-initiativ. Sammen med miljøvennlige opposisjonsparti, må trykket holdes oppe. La oss sammen kjempe for villaksens framtid!
Marit Foss Sundseth
leder Meldal Venstre og nestleder i Sør-Trøndelag Venstre