Den skolepolitiske diskusjonen har blomstret i GD de siste ukene. Diskusjonen har vært preget av en polarisering mellom Arbeiderpartiets angrep på Høyres skolepolitikk, og vice versa. I denne sammenheng representerer Venstre en tredje vei for kunnskaps- og skolepolitikk. Venstres svar er læreren. En skole for kunnskap og like muligheter krever først og fremst faglig sterke og autonome lærere.
Som skoleeiere må vi politikere, så vel i kommunen som i fylket, sørge for at alle lærere har den nødvendige formalkompetansen. Den eventuelle manglende formalkompetansen, om det er fag eller pedagogikk, må kommunene og fylket styre — og betale for. Deretter skal lærere få muligheten til å styre sin etter- og videreutdanning selv, gjerne ut ifra egne behov, lyster og forutsetninger. Hver skole bør ha kompetansestrategi og det bør være en utdanningsplan for hver enkelt lærer.
Klarer vi ikke å ruste opp lærerrollen, er alle andre skolereformer lite verdt. Samfunnet må uttrykke klar respekt for lærernes jobb og betydningen av fagkunnskap. Hjemme skal lærerne og skolen snakkes opp, ikke ned.
Håkon Erdal (GD 27.6.12) er inne på det voldsomme standardavviket som professor Thomas Nordahl tok opp i kommunestyret i juni. Forskjellene mellom Lillehammer-skoler og mellom Lillehammer-elever er for store. Disse forskjellene minskes bare av faglig sterke lærere og en resultatorientert praksis, som Nordahl også var inne på. Skoleutvikling handler om utvikling av de menneskene som jobber i skolen. Nordahl sa: "Det er læreren og lærerens interaksjon med elevene som har sterkest effekt på elevenes læring". Dette er helt i tråd med Venstres politikk.
Snart kommer det kutt og nedskjæringer i kommunen. Vi må tenke på smartere løsninger, også for skole, for å kunne utnytte ressursene bedre. Som Thomas Nordahl var inne på, er ikke ressursbruk alltid knyttet til resultater, spesielt ikke i Norge. Norge har verdens dyreste elever, men ikke verdens beste elever. Arbeiderpartiet elsker å snakke om økt lærertetthet, men flere lærere hjelper ingenting om ikke de lærere man setter inn er kompetente. Flere lærere i seg selv øker ikke nødvendigvis kunnskapen hos elevene, men det gjør derimot kompetansen hos læreren.
I forbindelse med strategi- og økonomiplanen i kommunen, må vi se på skolestrukturen på Lillehammer. Det må kunne stilles spørsmål om det er pedagogisk og faglig forsvarlig å ha små fagmiljøer ved enkelte skoler. Er fem elever nok til å danne en klasse? Er noen få lærere nok til å danne et robust fagmiljø? Arbeiderpartiet argumenterer med større fagmiljøer og vil ha et storsykehus. Hvorfor gjelder ikke større fagmiljøer for skole? Hvorfor kan fagmiljøene på barneskoler spres utover hele kommunens areal?
Til slutt en spenstig idé: Skolene på Lillehammer har svært varierende resultater. Thomas Nordahl snakket om å skape en resultatorientert kultur. Hva med å belønne skolene med størst framgang på nasjonale prøver hvert år? Et stipend på 50 000 kroner til skolen med størst forbedring? Belønningen kan skolen da bruke på kunnskapsfremmende virksomhet, for eksempel til innkjøp til skolebibliotek.
Terje Rønning
gruppeleder, Lillehammer Venstre