Det var ikke først og fremst da vi gikk gjennom det mektige protonsenteret til M D Anderson Canser Center en varm vårdag i Houston for noen måneder siden, at tanken slo meg. Det var heller ikke da vi ble fortalt om de gode behandlingsresultatene av legen som viste oss rundt, eller da jeg spurte meg selv hvorfor forskningsdirektør Stein Tore Nilsen fra SUS hadde tatt oss med nettopp hit.
Men det var da jeg så den lille jenta spasere i gangen på behandlingssenteret hånd i hånd med det jeg antar var pappaen hennes at jeg tenkte: Dette må vi følge opp når vi er hjemme. Ei lita jente med en kreftform som kanskje kun protonbehandling kan helbrede. Hvorfor har vi ikke et slikt senter i Norge?
Selvsagt skal ikke nye behandlingsformer utredes på bakgrunn av antakelser og følelser. Men det var vel verdt å undersøke fakta nærmere og om status for protonbehandling hjemme i Norge. Jeg hadde hørt ordet proton, men protonbehandling? Jeg visste ingenting før vi besøkte M D Anderson.
Men et lite søk på internett viste at både Helsedirektoratet, Radiumhospitalet m.fl. har diskutert protonterapi i Norge, og det var ikke vanskelig å lese seg opp:
Protonterapi er en form for strålebehandling og et etablert behandlingstilbud i mange land, men ikke i Norge. I dag sendes det pasienter til behandling i utlandet for å få denne type strålebehandling. Protonbehandling er spesielt egnet for behandling av kreft i hode- og halsregionen og der tradisjonell behandling ikke gir tilfredsstillende kontroll med annen strålebehandling.
Protoner er ladede kjernepartikler som kan benyttes i strålebehandling, og som har samme effekt på celler som vanlig strålebehandling. Protoner gir imidlertid en mer avgrenset doseavsetning enn konvensjonell stråleterapi. Protonterapi gir dermed lavere stråledoser til omliggende friskt vev og mulighet for å redusere bivirkninger som følge av handlingen.
I en rapport fra Kunnskapssenteret, nr. 11—2006, har en utredningsgruppe med kompetanse innen strålebiologi, fysikk, onkologi og metodevurdering gjennomgått dokumentasjonen for protonterapi ved behandling av kreft. I rapporten står det at protonterapi er en variant av strålebehandling som har veldokumentert effekt på kreftceller. Utredningen av kunnskapsgrunnlaget for protonterapi viser også at det er mangelfull dokumentasjon av effekter utover det man kan få av annen strålebehandling, men samtidig åpner protonbehandling for behandlingsmuligheter for enkelte pasienter der kreftsvulsten er vanskelig tilgjengelig eller andre forhold tilsier at konvensjonell strålebehandling ikke kan benyttes.
Ifølge ulike kilder får hvert år om lag 25.000 personer beskjed om at de har kreft. Folkehelseinstituttet opplyser at det i 2009 var det cirka 14.800 menn og 12.700 kvinner som fikk kreft. Disse tallene er forventet å øke med 30 prosent fram mot år 2020, ifølge Kreftregisteret. Rundt halvparten av disse vil få stråleterapi som et ledd i behandlingen, enten som eneste behandling eller i kombinasjon med kirurgi og/eller cellegift. Vi trenger flere behandlingsformer. Vi må være framtidsrettet. Vi må bidra til at overlevelsesprosenten øker. Kanskje vi må gjøre som overlege Stein Husebø sier i Stavanger Aftenblad lørdag 2. juni at «Vi kaster milliarder av kroner ut vinduet hvert år på meningsløs behandling av dødende pasienter». Da er det allerede i dag midler til en ytterligere opptrapping av offentlige store beløp både til mer forskning og til nye behandlingsformer. Men uansett må kreftomsorgen være et høyt prioritert helseområde i årene som kommer.
Selv om det er mye kunnskap og ganske sikkert behov for ytterligere viten, er det per i dag ikke trukket en konklusjon vedrørende protonbehandling. Norge sender i dag pasienter til protonterapisentra utenlands. Bare på M D Anderson fikk vi høre at flere hundre dansker var årlig til kreftbehandling der.
Protonsenter er en kostbar investering, det er en dyr behandlingsform og vitenskapen, slik jeg leser det, er ikke entydig i at det er forsvarlig dokumentert. En gruppe som Helsedirektoratet nedsatte kom fram til en av flere konklusjoner for noen år siden: «Gruppen mener videre at det er sannsynlig at Norge vil få behov for å bygge et senter for proton eller annen partikkelbestråling på lengre sikt». Det er nå gått to år, og det synes som lite har skjedd siden den gang. Men i Sverige bygger de opp et behandlingssenter som skal stå ferdig i 2015, og det er grunn til å tro at dette er på bakgrunn av at protonbehandling er et viktig tilbud som vil gjøre det totale kreftbehandlingstilbudet bedre.
Venstre har nå spurt helsestatsråden om det er ønskelig å ta initiativ til et nordisk samarbeid om et behandlingssenter for protonterapi slik at flere norske kreftpasienter kan få tilbud om protonbehandling?
Tilbake til den lille jenta i korridorene i protonterapisenteret i Houston. I flere av artiklene som jeg har kommet over er det nettopp kreft i hode og hals hos barn som kan profittere på protonbehandling. Jeg håper inderlig at statsrådens svar er positivt.
Jeg håper hun går enda lenger. Hvis det er faglig forsvarlig, bør vi som gruppen som Helsedirektoratet konkluderer, bygge protonsenter i Norge.