«Bråk, slåssing, og pissing» var overskriften i Stavanger Aftenblad/nett i går. Beskrivelsen skal gi et bilde av Stavangers uteliv natt til søndag. RA meldte om «en svært travel natt for politiet». Andre helger handler det om rapporter om vold og legevakt. I dag skal bystyret vedta nye skjenkeretningslinjer. Jeg tillater meg å reflektere litt, før saken skal vedtas.
Loven er i utgangspunktet klar: Det er lov å selge alkohol til kl. 03.00. Men bystyret kan vedta reduserte skjenketider. Uten flertallsvedtak i bystyret, gjelder lovens maksimumstid. I bystyret i kveld kan dette bli spennende. Det er i skrivende stund tre forslag i en primær votering: Salg av brennevin stopper kl. 01.00 (Ap, KrF, SV, Rødt og MDG), kl. 02.00 (V og SP) og kl. 03.00 (H og Frp). Det betyr at dersom ingen stemmer subsidiært og sikrer et flertall for 01.00 eller 02.00, blir det lovens maksimumstid som slår inn. Det betyr brennevin på nattklubber til kl. 03.00 fra 1. juli 2012, akkurat som i gjeldende retningslinjer. Altså ingen endring. Spørsmålet er: Er det behov for endring?
Det skal jeg komme tilbake til. Men først: Skjenkedebattene kommer i starten av hver periode. Det er kun en ting som har stått fast siden slutten av åttitallet: Vi har aldri forholdt oss til lovens maksimumstider, vi har alltid hatt ulike former for differensiering. Partienes holdninger har variert: Frp ønsker primært å følge lovens maksimumstid, Høyre har vært tett på samme holdning, men har åpnet opp for differensiering, Ap var betydelig mindre restriktiv da kranene ble åpnet på åttitallet; enn de er i dag. KrF, SV, V, Rødt, SP og Pp har gjennom årene framstått som restriktive i ulik grad. For Venstre har restriktiv først og fremst betydd en differensiering av åpningstider mellom bar/spisesteder og nattklubber. Andre restriktive partier har vært betydelig strengere.
Skjenkeretningslinjene har alltid blitt endret noe i hver valgperiode. Retningslinjene har dermed aldri fått stå lenger enn fire år om gangen. Jeg sier ikke at dette er en bransje som har spesielt krav på forutsigbare retningslinjer, men ingen bransjer har vel over natten fått endret vilkårene og måtte tilpasse seg nye retningslinjer som nettopp utelivsbransjen. Bare hør:
Vi har innført skjenkering som nå foreslås å ta bort, vi har innført ventebarer, for så å ta de bort igjen, vi har definert hva som er mat og hva som ikke er mat på utesteder, vi har innført kulturbevilling for så å fjerne de igjen, vi har noen perioder hatt alminnelige skjenketiden til kl. 03.00, mens steder som hadde brennevinssalg måtte stenge tidligere, vi har satt den alminnelige skjenketid tilbake til 01.00, mens nattklubber med brennevinssalg kan ha servering til 03.00, vi har hatt tak på antall nattklubber, for så å oppheve taket. Vi har underveis sagt nei til stripping på utesteder, vi blir oppfordret av politiet til ikke å gi såkalte 1 % MC-klubber ambulerende skjenkebevilling og vi har politisk drøftet om MC-medlemmer kan innta et utested i «uniform» med mer.
Vi har funnet på noe nytt hver gang, og det er med hånden på hjertet vanskelig å se om noe av dette har vært bærekraftige vedtak. Med unntak av differensieringen.
Det hviler også et paradoksalt skjær over alkoholpolitikken. Mens Vinmonopolet selger alkohol alle hverdager til personer over 18 år (brennevin over 20 år), hvor alle dagligvarebutikker kan selge alkohol til kl. 20.00 (lørdag kl. 18.00), hvor vi har retningslinjer som gjør at utesteder kan ha åpnet til henholdsvis til 01.30 og 03.30, så ender den politiske diskusjonen opp med noen timers brennevinssalg skal være lov eller ikke. Jeg minner om at utebransjen står kun for om lag 20 prosent av den totale alkoholomsetningen.
Med andre ord: vi vet ikke helt hvordan vi i et samfunnsmessig perspektiv skal forholde oss til den flom av alkohol som er tilgjengelig, mens bekken av brennevin noen nattetimer må demmes opp for. Det som ligger til grunn for de store individuelle, familiære og samfunnsmessige skadevirkningene overser vi. Jeg tror utviklingen av alkoholmisbruk i betydelig større grad skyldes mer den generelle tilgangen på alkohol gjennom hele uken, enn tilgangen på brennevin en lørdagsnatt eller tre i måneden.
Men er det likevel grunn til å redusere noe på salgstidene for brennevin? Ja. Sannsynligvis. Det er ikke slik at det er vitenskapelig påvist. Politiet og helsemyndighetene ønsker tidligere stopp. Kanskje får vi vold og bråk redusert. Men det handler om å synse. Rådmannen skriver: «Begrunnelsen for denne begrensningen er at man anser det som uheldig å servere sterke alkoholholdige drikkevarer til langt på natt da dette kan bidra til høyt beruselsesnivå med den fare for bråk det kan medføre særlig når det kan skjenkes helt til kl. 03.00».
Venstre stemte for salg av brennevin til 03.00 ved sist korsvei. Nå sier vi det er grunnlag for kl. 02.00. Omsetning reduseres da mellom 9—12 prosent. Det gir mindre brennevinssalg. Det kan gi redusert vold og skader. Det er verdt et forsøk. Det blir vårt forslag. Forslaget bør også kunne være et kompromissforslag for de fleste partier. Hvis det er alkoholpolitisk vilje, så stopper servering av brennevin kl. 02.00. Hvis saken handler om markeringspolitikk ender vi på kl. 03.00.
Håpet er at det blir mindre bråk, slåssing og — pissing. Jeg har dog min tvil når jeg leser politiloggen natt til søndag: «Kirkegata, skadeverk. Noen har kastet et skilt gjennom ruten på en butikk. Hullet er stort nok til at folk kunne ta seg inn. Politiet dro ut til stedet, men foreløpig er ingen mistenkt i saken. Falck sikret vinduet». Kanskje de ikke drakk brennevin mellom 02.00 og 03.00?