Bergen sa også tidligere i år nei til å bosette det antallet flyktninger staten håpet at vi kunne, med begrunnelse i mangelen på boliger.
Men ansvarlige politikere må både skaffe til veie flere boliger, og samtidig unngå at sosiale boliger hoper seg opp i noen områder av byen. Området rundt Danmarksplass har opplevd en institusjonalisering som er en stor utfordring for beboerne i området, men også for den enkelte mottager av boligen. Et mangfoldig nabomiljø er viktig ikke minst for de som har kommet skjevt ut i livet.
De samme tendensene ser vi også i Laksevåg. Innbyggerne der erfarer en institusjonalisering og en opplevelse at boligkvaliteten er under press. I vinter var det dessuten et folkemøte der innbyggerne fortalte politikerne, blant annet byråd Lisbeth Iversen, om endringen på Laksevåg, der huseiere opplevde å finne sovende rusavhengige på sine hustrapper og inne i hagene. Det var også episoder der rusavhengige tok seg inn i private bolighus. Vi kan således snakke om en risiko for en opplevelse av utrygghet hos de som bor i områdene på Løvstakksiden og Laksevåg. Det er vanskelig å gjøre boområder som går i retning av å bli en kommunal ghetto, preget av institusjoner, rus og psykiatri, attraktive å bo i over tid.
Ny strategi til høsten
Til høsten har byråd Iversen varslet en sak om strategien for kommunale boliger i Bergen i fremtiden. Dette blir en viktig sak først og fremst for å sørge for at Bergen får flere boliger til de som trenger det, men det er også en mulighet bypolitikerne har til å snu den negative trenden der noen områder i byen får svært mange kommunale boliger, mens andre ikke har noen. I bystyret 18. juni fikk Venstre bred støtte i merknadsform for at vi i den fremtidige handlingsplanen om kommunale boliger må sørge for at boliger må spres i ut i alle bydeler. Men dette må altså følges opp i praksis.
Dette forutsetter at det føres en balansert og planmessig boligpolitikk med langtidsperspektiv, der kommunale boliger blir spredd, og ikke konsentrert i et mindre område som eksempelvis strekningen Løvstakksiden — Laksevåg. En løsning er at en større andel av den kommunale boligmassen blir solgt på en planmessig måte og erstattet med kommunale boliger i bydeler som ikke har så mange fra før.
I det lange løp er dette en boligpolitikk som gagner hele byen. Det fører til at man unngår stigmatisering av utsatte og bistandstrengende mennesker, og av bestemte geografiske områder. En balansert boligpolitikk fører også til mangfold og integrering.
Vi regner med at Byråd Lisbeth Iversen ser behovet for dette, og at hun vil slå et slag for å bevare Løvstakksiden og Laksevåg som mangfoldige boområder, og ikke forsterke den institusjonaliseringen som kanskje er i ferd med å skje.
Åsta Årøen og Erlend Horn
Bystyrerepresentanter for Venstre
Innlegget sto på trykk i Bergensavisen mandag 2. juli.