Mye er blitt skrevet og sagt, så jeg skal ikke delta i debatten om tall, historieskriving eller anklager om hva som ble gjort eller ikke gjort for 10-15 år siden. Derimot vil jeg gjerne belyse to aspekter som har fått for liten plass i debatten så langt.
1. Ap gir uttrykk for bekymring — ja, til og med «fortviler over» — det faktum at Røyken kommune har en anstrengt økonomi. Jeg vet ikke om Røyken Ap er klar over det, men anstrengt kommuneøkonomi er ikke en oppfinnelse av lokalpolitikerne i Røyken. Brorparten av norske kommuner er i samme situasjon, de har for lite å rutte med. Helt uavhengig av hvem som styrer politisk. Dette skyldes en rekke faktorer: blant annet fordelingsmodellen som favoriserer små distriktskommuner på bekostning av mellomstore, "lettstelte" kommuner som vår egen, statlig pålagte oppgaver som ikke er fullfinansiert, statlige garantier som kommunene er nødt å betale for, osv., osv. Poenget er: Det er verken ordfører Rune Kjølstad eller rådmannen eller kommunestyret som "bestemmer" størrelsen på pengesekken i Røyken.
Rår ikke over egen økonomi
I stor grad er det Stortinget og Finansdepartementet som rår over kommunens økonomi. Og den sittende regjeringen, forresten ledet av Arbeiderpartiet hvis jeg husker riktig, har altså gjort svært lite for å øke kommunenes handlingsrom i så måte. Jo da, de har økt bevilgningene en del. Men samtidig har kommunene fått en rekke nye lovpålagte oppgaver i fanget de siste årene, som alle har én ting til felles: Det følger ikke med nok penger til å gjennomføre dem uten at kommunene må bruke «egne» penger.
I tillegg spiser stadig flere statlige rapporterings- og kvalitetskrav innenfor ymse byråkratiske ordninger av kommunale ressurser. Røyken bruker for eksempel én million kroner i året grunnet strengere krav til arkivering. I grunnskolen og i barnehagene går det med et utall av arbeidstimer til rapportering, uten at det kompenseres for det. I helse- og omsorgsektoren er det ikke sammenheng mellom klagesaker som fylkesmannen gir medhold i, og rammen kommunen får. Digitaliseringen av kommunene skal gjennomføres innen 2012, uten tilskudd fra staten. Listen kunne fylt flere sider. Disse lovpålagte kravene som Ap nasjonalt er en sterk pådriver av, undergraver handlefriheten kommunene trenger for å være en god oppgaveløser og de bidrar til en kronisk overbelastning av budsjett og ansatte. Innenfor disse trange rammene agerer lokalpolitikere og rådmenn, og i Røyken gjør de det på en god og ansvarlig måte.
Hva vil egentlig Ap?
2. Det jeg virkelig savner i debatten er et svar fra Ap på hva de egentlig vil. Hvordan har de tenkt å jobbe for Røykens innbyggere fremover? Vil de bruke mindre penger og altså av den grunn la være å bygge nye skoler, boliger, veier og gi innbyggerne bedre velferdstjenester? Vil de bruke like mye penger som dagens posisjon? Eller vil de bruke mer penger og med dette øke gjelden enda mer enn hva som er tilfelle i dag? Hva vil Arbeiderpartiet prioritere? Hvis de ikke vil ha dagens system med REAS og REU, hva vil de da ha isteden? Dette har vi fortsatt til gode å lese om.
Dyrker misnøye
En ting er å gå ut med hard, til dels uberettiget kritikk av dem som gjør jobben. En annen ting er å dyrke misnøye uten å ha et alternativ. Så kjære Arbeiderparti — kan dere vennligst forklare oss andre hvordan dere vil styre kommuneøkonomien vår? Det hadde spritet opp debatten litt. Politisk debatt bør nemlig helst inneholde forslag til løsninger. Ellers ender man fort opp med bare sutring. Det er lite konstruktivt og dessuten ganske kjedelig.
Rebekka Borsch, gruppeleder Røyken Venstre