Prognoser er kun prognoser, men det er politikernes store utfordring å se disse prognosene i sammenheng med kommuneplanene og ikke minst i arbeidet med samordnet areal- og transportplan for Oslo og Akershus.
Nrk intervjuet denne uken senterpartiets varaordfører i Ås om tallene fra SSB. Senterpartiets svar er at det er umulig at alle som ønsker det skal kunne bo i det sentrale østlandsområdet, og dette viktiggjør at vi fører en aktiv og effektiv distriktspolitikk. FrP sin ordfører i Ullensaker svarte at de jo allerede har vist at de har håndtert en sterk vekst de siste femten åra, så dette går nok bra.
Venstre vil peke på noen andre svar:
Vi tror ikke at flyttemønstre og befolkningsvekst kan stanses med sterkere distriktspolitikk, men vi tror at vi i noen grad kan styre HVOR og HVORDAN befolkningsveksten kommer,- og vi tror det er viktig å styre veksten.
Vi kan ikke bare spørre oss hvor folk skal bo, hvor de skal jobbe og hvordan de skal reise til jobben. Vi må samtidig spørre: hvilke verdier er det viktig for oss å verne om i en fase med sterk befolknignsvekst?
Uten noen form for styring vil vi få enda mer biltrafikk på veiene, uten fortetting rundt kollektivknutepnkter greier vi ikke skape grunnlaget for en helt nødvendig styrking av kollektivtrafikken,vi får nedbygging av mer matjord enn nødvendig og enda sterkere press lokale hundremeterskoger, på markagrense, strandsone, naturmangfold og kulturminnevern.
Miljøverdepartementet har pålagt Oslo og Akershus å lage en felles plan for areal og transport. Nå er prosessen i gang, og lokale og regionale politikere i Oslo og Akershus er altså pålagt å snakke sammen på tvers av kommune- og fylkesgrenser for å se areal- og transportpolitikk på tvers av administrative grenser.
Hovedgrepet er å fortette rundt kollektivknutepunker, men Fylkestinget i Akershus og bystyret i Oslo har samtidig understreket at areal- og transportpolitikken må henge sammen med næringspolitikk og boligpolitikk: vi kan ikke legge opp til at alle skal pendle til Oslo, vi må sørge for at folk kan bo og arbeide på samme sted også utenfor Oslo.
En utbygging av intercity-triangelet vil trollig vi avlaste veksten i Oslo og Akershus noe,- men veksten er allerede stor i Østfold, Buskerud og deler av Hedmark og Oppland også.
Det må være en grunnleggende forutsetning at det skal være sammenheng mellom hvor vi gjør det største samferdsels-investeringene og hvor det legges opp til stor vekst.
Ullensaker har allerede et par tiår med sterk vekst bak seg. Fram til nå har toget allikevel bare stoppet en gang i timen på Jessheim. Først i år får de halvtimesavgang med toget til Oslo.
Vetrinærhøyskolen og Vetrinærinstiuttet kommer til Ås, Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) er i sterk vekst. Potensialet for næringsutvikling i tilknytning til kunnskapsmiljøene på Ås er stort. Og alle venter på Follobanen. Det er mulighetenes tiår for Ås og for Follo, men utfordringene i å håndtere veksten er formidable.
Prosessen som ligger foran oss i fylker og kommuner vil bli smertefull. Noen kommuner, byer og tettsteder i Akershus vil måtte ta større del av veksten enn andre. Vi vet at det vil være konflikter mellom hvilke kommuner som ønsker/ ikke ønsker vekst og de regionale målene for vekstfordeling. Venstre er opptatt av at vi skal greie å fortette i kollektivknutepunkter og samtidig ivareta jordvern, vern av markagrense, strandsone, naturmangfold og kulturminnevern.
For Venstre er det viktig at vi best mulig ivaretar livskavalitet, grøntstrukturer og gode oppvekstmiljøer. Det er en formidabel oppgave. Vi lover å gjøre vårt beste, både for at prosessen skal bli god, og for at resultatet skal ivareta avveiingene mellom vekst og vern på en god måte.
Det ligger også i den nylig vedtatte planstrategien for areal og transport i Oslo og Akershus at det skal utredes nye byer. Alle partier untatt Høyre stemte for at vi i den planprosessen vi har foran oss også skal utrede mulighetene for nye byer i Akershus. Dette et er et grep som vil svare på mange av utfordringene vi står overfor. Mange vil tenke at det er helt urealistisk, og det vil koste mye penger, men vi mener at dette må utredes.
Vi som er fylkespolitikere er spente på hva som skjer når den regionale planen for areal og transport i Oslo og Akershus er vedtatt om halvannet år eller så. Hvor sterkt vil den legge føringer på kommunenes planarbeid? — og ikke minst: kommer staten til å respektere den som en omforent regional avtale om hvilke steder veksten skal komme, hvor kollektivtilbudet må styrkes, hvilke jorder som kan bygges ned og hvilke som skal spares? Eller vil det fortsatt komme motstridende signaler fra statens ulike innsigelsesmyndigheter, og beskjed om at rikspolitiske retningslinjer på det ene eller andre området veier tyngre?
Dette blir en viktig test på rikspolitikeres respekt for lokale og regionale omforente planer, i et område der veksthåndtering er altoverskyggende både for kommuner og fylker.
Skal vi lykkes med å ta den nødvendige styringa trengs det mot til å ta noen vanskelige avgjørelser. Venstre vil at vi skal vedta en klar plan for utvikligen, og følge den over tid. Vi må finne en god balanse mellom vekst og vern. Da trengs det en langiktig og forpliktende plan hvor det settes streker på kartet på tvers av kommunegrensene. Selv om vi lykkes med en fortettingsstrategi vil vi trolig måtte ofre noe matjord og skog, men vi tror at med en langsiktig regional plan vil det lette presset på matjorda og friluftsområdene totalt sett.
Solveig Schytz, leder i Akershus Venstre
Leder i Hovedutvalg for plan, næring og miljø i Akershus Fylkeskommune
Dette debattinnlegget stod på trykk i Østlandets blad 26. juni 2012