Skitt i Lister, leve Lyngdal!

Å opprette 90 elevplasser i studiespesialiserende utdanningsprogram vil få følger for søkningen til Lister vgs. Vi vet at elevene har en tendens til å søke nærskolen.
Så er spørsmålet om ikke dette er positivt. Elevene får kort vei til skolen og de får innfridd sine ønsker.
Mellom 40 og 50 prosent av et årskull velger studiespesialisering i den videregående skole. Dette kan sees som en forberedelse til fagutdanning ved høyskole og universitet.
Til de fleste studier er man kvalifisert med en bestått eksamen fra studiespesialisering eller studieforberedende linje. Noen studier krever det som kalles spesiell studiekompetanse, det er særlig studier knyttet til realfagene; for eksempel lege, tannlege og ingeniør.
For å bli kvalifisert til disse yrkene må eleven i videregående skole velge programfag i matematikk, kjemi og fysikk.
Elevene i studiespesialiserende studieprogram har fag alle må ta. De kalles fellesfag. De utgjør ca. halvparten av timene. De resterende fagene velges etter et visst system. Elevene kan velge språkfag, samfunnsfag eller realfag. De kalles programfag.
Det finnes flere programfag til valg enn det Lister vgs.. kan tilby. Jo færre elever, jo færre fag til valg. Skolene tildeles ressurser etter antall klasser.
Dersom en eventuell opprettelse av 90 elevplasser ved KVS i Lyngdal, fører til at færre elever velger studieforberedende utdanningsprogram ved Lister vgs., vil dette etter all sannsynlighet resultere i en reduksjon av antall programfag ved skolen.
Ved Lister vgs. er det 5 paralleller i studieforberedende utdanningsprogram, det vil si 15 klasser. For hver klasse får skolen tildelt 35 timer. I vg2 og vg3 blir 15 timer brukt til fellesfag og 20 timer til programfag. Et programfag er vanligvis på 5 timer.
Hver klasse skolen mister, medfører at ca.. 4 programfag må tas bort. Dette avgjøres ved antall søkere til hvert fag. Fag med få søkere er i faresonen.
Utsatte fag er realfag og språkfag.
En tenkelig og sannsynlig situasjon ved færre elever, er at Lister videregående skole ikke vil kunne gi den utdanningen som kreves for å kvalifisere elevene for lege-, tannlege- og ingeniørstudiet.
Kan så KVS Lyngdal tilby disse fagene? Sannsynlig ikke. Vi kjenner ikke til hvilke fag skole vil satse på. De har offentlige ressurser til kun en linje: Enten språk, samfunnsfag og økonomi eller realfag.
Skolen søker om 90 elevplasser, det vil si si en parallell, eller 3 klasser. På vg2 og vg3 har de 70 timer til rådighet, 30 av disse går til fellesfag. De fleste av de gjenstående 40 timene kan brukes til programfag. I beste fall har skolen 8 fag til valg. Elevene ved KVS får i utgangspunktet et meget snevert grunnlag når de skal velge fag. Lister vgs. har ressurser til 40 fag som elevene kan velge blant.
Konklusjonen er at en godkjenning av 90 elevplasser innen studiespesialiserende utdanningsprogram ved KVS, sannsynligvis fører til at det samlede tilbudet i Lister reduseres. Elever som velger KVS og elever som velger Lister vgs., vil begge få et redusert antall fag å spesialisere seg på. Tilbudet blir dårligere i hele regionen, også for elever fra Lyngdal.
Lyngdal har i denne sammenheng prøvd å følge stortingsmann Andresens eksempel fra Toten, ved å skite i Lister og rope leve Lyngdal. I realiteten ødelegger en opprettelse av 90 elevplasser i studiespesialiserende studieprogram ved KVS ikke bare for resten av Lister, Lyngdal kommer med i dragsuget. Kommunen skyter seg selv i foten.
For Farsund Venstre, Beate M. Johnsen