Hvem som har definisjonsmakt og rett til å synes visuelt i det offentlige rom er et viktig demokratisk spørsmål. Hvis man stiller byrommet til disposisjon for ungdom ivaretar man også deres visuelle yringsfrihet.
For noen uker siden var jeg så heldig å få åpne gatekunstutstillingen «Natt og Dag» i undergangen ved Grim skole. Dette er et pilotprosjekt hvor barn og ungdom skal engasjeres kunstnerisk i sitt eget nærmiljø, som har vært ledet av billedkunstneren Anna Berthelsen. Målsetningen var en utsmykking som setter fokus på våre felles omgivelser og kunst i det offentlige miljø, og at det skal ha en lokal profil som henvender seg mot barn og ungdom.
De fleste byer har problemer med ulovlig tagging og hærverk. Hærverket skjer ved at ungdommer løper rundt i mørket og sprayer signaturen sin før de blir oppdaget. Det virker negativt på omgivelsene, og fører fort til forsøpling av områder, som igjen blir utrivelige. «Natt og Dag» er det motsatte. Ungdommer og kunstnere har sammen jobbet i mange måneder for å få fram et godt resultat. Fra å være et lite tiltalende sted, er dette nå blitt en fin vandringsvei og et løft for omgivelsene. Det er viktig at ungdommer får opplæring og inspirasjon slik at de får muligheten til å lage avanserte ting innenfor sine uttrykk. Det er også viktig at vi har en kulturpolitikk for ungdom, som prioriterer ungdoms skaperkraft og kunstneriske utfoldelse. Vi må sette søkelys på hva ungdom definerer som meningsfylt for seg, og legge til rette for det.
Kunst i det offentlige rom har de senere årene beveget seg bort fra oppfatningen av utsmykking som dekor, til at kunsten blir en av aktørene som bestemmer utformingen av bymiljøer. Gatekunst og profesjonell kunst glir over i hverandre. Mange forbinder likevel fortsatt gatekunst med ulovlig praksis og forsøpling. Ved å fokusere på opplæring og lovlige tiltak, kan også gatekunst være positivt, ikke bare for utøverne, men også for byens befolkning. Med alle de nye stedene man bygger for tiden, oppstår det samtidig nye grå og triste steder. Da kan kunst være med å bidra til at disse stedene blir identitetsskapende istedet for at de innbyr til hærverk.
Utfordringen for det videre arbeidet ligger i å skape en positiv innstilling til gatekunst som estetisk uttrykk, og klare å dra klare grenser mellom ønsket og uønsket praksis. Ved å tilrettelegge og knytte steder i byrommet opp mot eksisterende ungdomsarenaer, vil man også kunne følge tettere opp med holdningsskapende arbeid.
Cecilie Nissen
Kulturpolitiker Kristiansand Venstre
• Er du abonnent hos Fædrelandsvennen, kan du lese og debattere innlegget her.