Videoarkiv: Trine Skei Grandes tale til Venstres landsstyre 16. juni 2012
Video: Video for Web
Trine Skei Grande var på besøk i Russland tidligere i år.
– Norge har i dag et veldig godt forhold til Russland, samtidig som medlemmer fra vårt liberale søsterparti demonstrerer sammen med folk som blir kastet ut av leilighetene — kampen for rettighetene til vanlige russere handler ikke mest om vidløftige prinsipper og statsledere som signerer avtaler — det handler om hverdagen til folk i et av våre naboland, sa Grande.
Trine Skei Grande mener det blir lagt merke til ute i verden at vi ikke lenge går i front på menneskerettighetsspørsmål.
– Mens dørene til Russland er blitt åpnere i løpet av de årene Støre har vært urixminister, så har vi også gått stillere og stillere i dem. Det blir mindre og mindre kritikk. Dette er ikke bare noe vi sier som opposisjonsparti – også Helsingforskomiteen, som er blant de menneskerettighetsorganisasjonene som kjenner Russland best, sier at de har et inntrykk av at Norge er blitt mer forsiktig i sin kritikk, både i Russland og i andre land i regionen, sa Grande.
En verdibasert utenrikspolitikk
Norsk utenrikspolitikk er preget av stor grad av konsensus og blir i stor grad styrt av byråkratiet på Victoria Terrasse, men det er likevel feil å tro at det ikke finnes politikk og verdier i norsk utenrikspolitikk. I St.meld. nr. 15 (2008-2009) "Interesser, ansvar og muligheter":
"Samtidig kan petroleumsindustrien og andre norske investeringer i land med autoritære regimer være en utfordring for Norges arbeid med demokrati, menneskerettigheter og utvikling. Særlig kan virksomheten til selskaper der staten er deleier gi opphav til vanskelige avveininger. Her står vi overfor mulige motsetninger mellom to sett av interesser som begge er viktige for Norge — motesetninger som trolig vil tilta det neste tiåret etter som norsk petroleumsnæring vil øke sin aktivitet andre steder enn på norsk sokkel og med dette måtte forholde seg til en rekke vanskelige regimer."
Dessverre er ikke politisk ledelse i utenriksdepartementet på linje med sine ansatte.
Til nrk.no 13. desember 2011 sa utenriksminister Gahr Støre:
"Norsk utenrikspolitikk er basert på å ivareta norske interesser og å fremme viktige internasjonale prinsipper som menneskerettigheter, rettsstaten, ytringsfrihet og demokrati. Jeg synes ikke det finnes kollisjonspunkter på det. Det å drive med utenrikspolitikk handler om å se en helhet. Men vi er konsekvente i synet på menneskerettigheter, det er universelle rettigheter som land har forpliktet seg til, og da er det også vår plikt å holde land ansvarlige i å respektere dem."
Må anerkjenne konflikter
– Det er farlig å ha en utenrikspolitisk ledelse som ikke vil anerkjenne at det finnes en konflikt mellom interesser og verdier, sa Grande.
– Det er ikke sånn at det er et absolutt valg mellom en interessebasert politikk og en utenriksbasert politikk, men det er en stor forskjell på å ha en utenriksminister som setter verdier som det fremste målet, og som ser etter muligheter til å bedre situasjonen for mennesker utenfor våre egne grenser ved alle anledninger, og en utenriksminister som først og fremst er opptatt av å skaffe nye oljekontrakter, og som nevner verdier bare når det er helt, helt sikkert at det ikke kan gå på bekostning av næringsinteressene, sa Grande.
Venstre mener det er positivt at vi har et godt forhold til Russland — det er et reslutat av at vi har vært en konstruktiv og ryddig samarbeidspartner over mange år. Dette er grunn til å pushe verdier mer, ikke mindre. Nettopp det at vi har et bedre forhold til Russland enn mange andre, gir oss også en ekstra plikt til å følge opp menneskerettigheter og demokrati.
Azerbaidjan og Kasakhstan
Sivilsamfunnet i Azerbaidjan og Kasakhstan har små muligheter til å fungere, og ytringsfriheten er under sterkt press. Europarådets oppnevnte rapportør for politiske fanger slipper ikke inn i landet.
– Vi må stille like strenge krav i kaukaksus/sentral-asia og andre områder langt borte som vi gjør i nærområder, sa Grande.
– Den norske stat stiller som døråpner og hjelper for Statoil og andre selskap — da har vi som politikere også et stort ansvar når det gjelder å passe på at disse selskapene ivaretar sine menneskerettigheter interesser, sier Grande.
Forventninger
Grande listet opp flere forventninger hun har til norske selskaper:
1) At selskapene tar vare på sine egne ansatte på en skikkelig måte — en skulle tro at det var noe en kunne ta helt for gitt, men dessverre har det vært eksempler på at det ikke alltid er tilfellet.
2) At de så langt som mulig, med den innflytelsen de har og den informasjonen de har, sikrer at deres egne ansatte har tilgang til grunnleggende menneskerettigheter.
3) At selskapene bidrar til å styrke respekten for menneskerettigheter i vertslandet, gjennom selv å gi gode rettigheter til egne ansatte, gjennom hele tiden gjøre det tydelig for både offentlige myndigheter og andre private samarbeidspartnere at MR er viktig for selskapet, og gjennom å si fra når brudd skjer.
– At norske selskaper oppfører seg dårlig, ikke respekterer menneskerettigheter eller ignorerer menneskerettighetsbrudd er skader norske interesser. Vårt omdømme kan være like verdifullt som oljekontrakter, sa Grande.
Frihetskamper
– Og så må vi ikke glemme at utenrikspolitikken også må handle om de frihetskampene som allerede er tatt i Norge, og som allerede langt på vei er vunnet eller er på god vei til å bli det i vår del av verden, men som fremdeles står uløst for flertallet av verdens befolkning, sa Grande.
Trine Skei Grande fortalte en historie fra Gambia.
– Skjærtorsdags kveld ble begynnelsen på et mareritt for veldig mange gambiere.
Kvelden begynte veldig bra, i et hyggelig bursdags selskap på et av Gambias finere resturanter, men like før midnatt er resturanten omringa av politi, og de av gjestene som ikke klarer rømme blir arrestert.
Hvorfor? Fordi bursdagsfeireren og de fleste tilstedeværende er homofile eller lesbiske.
I løpet av de neste dagene får menneskerettighetsorganisasjoner og aktivister smugla åtte festdeltakere som ennå ikke var arrestert ut til Senegal.
Det var den enkle oppgaven. Den vanskelige var å skaffe advokater som var villige til å ta sakene til de som satt inne. Risikoen forbundet med en slik sak i Gambia ble ansett som være enn å ta saker mot opposisjonspolitikere eller menneskerettighetsaktivister eller journalister som har blitt arrestert. To advokater tar til slutt sakene og får løslatt de arresterte mot kausjon. Men det skaper like mange problemer som det løser. Flere av de arresterte møter problemer i sine lokalmiljø, flere av de yngste blir kastet ut hjemmefra. De voksne opplever vold og trusler som følge av at pressen har fått oppgitt og har trykket navn og bilder. Flere har mistet jobbene sine
Den eneste lokale menneskerettighetsaktivisten som våger tale deres sak blir 3. mai også arrestert, og sitter stadig inne, sa Grande.
Norge må støtte både politisk og finansielt, lokale og internasjonale organisasjoner som jobber for homofiles rettigheter.
– Idag gis ikke støtte til advokathjelp til personer som har brutt sitt lands lover med mindre de er menneskerettighetsforsvarere. Norge må gi støtte til advokathjelp for personer som fengsles grunnet sin identitet, når lovene de har brutt strider mot menneskerettighetene, sa Grande.
Kvinner og frihet
En av de største frihetskampene, som Venstre har vært med på å kjempe i Norge siden partiet ble til, er kampen for at kvinner skal ha de samme rettighetene, de samme livsvilkårene og de samme mulighetene som menn. Men internasjonalt har vi en lang vei å gå.
– 70 prosent av alle fattige er kvinner
– Hver tredje kvinne utsettes for vold i hjemmet, voldtekt, kjønnslemlestelse, barneekteskap eller æresdrap.
– Det dør ei kvinne, eller i veldig mange tilfeller ei ung jente, hvert eneste minutt i fødsel eller svangerskapskomplikasjoner
– Kvinner i Afrika produserer ¾ av maten, men eier bare 1 prosent av jorda
– Når kvinner får mer økonomisk innflytelse i familien, går mer penger til utdannelse og helse for barna enn det menn bruker, og mer kvinner i politikken fører til bedre offentlige tjenester som vannforsyning og skolegang, og mindre korrupsjon, sa Grande.
Verdensbanken sier i sin årsrapport i fjor at diskriminering av kvinner bremser økonomisk vekst og at satsing på likestilling er et av de mest effektive verktøyene i kampen mot fattigdom.
Det internasjonale forhandlingsklimaet om kvinners rettigheter har blitt stadig tøffere, og forhandlinger i FN handler i økende grad om å bevare de avtalene som er blitt gjort tidligere, heller enn å videreutvikle arbeidet. Norges rolle som talerør for kvinners rettigheter i internasjonal politikk har aldri vært viktigere enn nå, sa Grande.