Dobbeltmoral om regnskog

For få dager siden ble det heldigvis oppnådd enighet i klimaforliket her i Stortinget. For snart fire og et halvt år siden inngikk Stortinget tilsvarende forlik. Et av tiltakene som Venstre, Høyre og Kristelig Folkeparti fikk regjeringspartiene med på den gang, var at det norske bidraget til å stoppe avskoging i utviklingsland, ble økt med om lag 3 mrd. kr hvert år.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 13 år siden.**

Borghild Tenden

Foto: Ingvild Boe Hornburg

– Senere har regjeringen prøvd å skape et inntrykk av at det var regjeringen og regjeringspartienes idé og har reist verden rundt og mottatt medaljer og heder og ære på vegne av dette initiativet. Det er vel og bra at Norge får anerkjennelse for det viktige bidraget vi gjør for å bevare regnskog. Det er ingen tvil om at det er avgjørende viktig i et globalt klimaperspektiv. Desto mer underlig er det at Statens pensjonsfond utland, SPU, investerer tungt i selskaper som er involvert i å bygge ned og redusere regnskog, sa Borghild Tenden da Venstres forslag om reduksjon av Statens pensjonsfond utland sine investeringer i selskaper som ødelegger tropisk skog ble behandlet i Stortinget.

– Det blir en form for dobbeltmoral, som er beklagelig. Selv om det ikke er slik direkte, kan man i realiteten si at Norges bidrag til å bevare regnskog, finansieres gjennom SPUs investeringer i selskaper som bidrar til det motsatte, sa Tenden.

Dobbeltmoral
Dette mener Venstre er både uheldig og beklagelig. Det stiller også Norges viktige engasjement for å bevare tropisk skog, i et ynderlig lys. I følge rapporten «Beauty and the beast: Norway’s investments i rainforest protection and rainforest destruction», utgitt av Regnskogfondet og Norges Naturvernforbund, fremgår det at SPU ved årsskiftet 2011/2012 hadde aksjer for nesten 82 mrd. kr i 73 selskaper i bransjer hvor avskoging og annen skogødeleggelse er svært utbredt. Det er selvfølgelig ikke alle disse investeringene som medfører brudd på, eller mistanke om brudd på, de etiske retningslinjene i SPU, men det er nært umulig å få en oversikt over hvilke selskaper som bryter retningslinjene og hvilke selskaper som opererer akseptabelt.

Som et eksempel på Norges dobbeltmoral på området peker Regnskogfondet og Naturvernforbundets rapport på Indonesia, hvor Norge gjennom bilaterale avtaler har lovet Indonesia inntil 6 mrd. kr for å redusere landets avskoging. Samtidig investerer SPU 3,8 mrd. kr i 21 plantasjeselskaper i palmeoljebransjen, som er den viktigste årsaken til avskoging i Sørøst-Asia.

SV vil ikke
Det er trist at ikke SV ønsker å støtte forslaget om noe som er så ufarlig som å utrede SPUs virksomhet når det gjelder avskoging i utviklingsland.

– For partiet som både har miljøvernministeren og utviklingsministeren — og som påberoper seg å være fødselshjelper for de etiske retningslinjene for oljefondet — burde dette være åpenbart ,sa Tenden.

Avskoging
– Jeg må være ærlig og si at det er noe overraskende over den teknokratiske tonen som gjennomsyrer finansministerens svar til komiteen. En ting er at man stiller seg skeptisk eller uforstående til en del av formuleringene eller påstandene som er fremmet i forslaget. En annen er påstanden om at Norge bidrar til avskoging gjennom SPU fordi man
«ikke tilfører friske penger til selskapet ved kjøp av aksjer i annenhåndsmarkedet. Ved slike aksjekjøp tilfaller kjøpesummen den selgende aksjonær.», sa Tenden.

Det er altså ifølge finansministeren helt greit å investere i selskap som bidrar til avskoging, fordi pengene ikke går direkte til selskapet, men til selgere — som har tatt fornuften fatt og selger seg ut av selskap som driver med denne type virksomhet.

– For Venstre spiller dette en vesentlig rolle. Det spiller en rolle når det gjelder Norges forpliktelser under FNs klimaavtale, det spiller en rolle når det gjelder å få ned de globale klimautslippene, og det spiller en rolle når det gjelder god etikk og moral, sa Tenden.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 13 år siden.**