Venstre er også veldig kritisk til saksbehandlingen for lovendringen, som har hatt svært korte høringsfrister.
– Vi reagerer på proposisjonen, der mange kritiske merknader og motforestillinger — fra Advokatforeningen, Den internasjonale juristkommisjonen, Justisdepartementet, Likestillings- og diskrimineringsombudet, Sivilombudsmannen og mange flere — er utelatt. Det er det ikke veldig ofte vi opplever, sa Trine Skei Grande da regjeringens forslag til innstramminger i psykiske helsevernloven ble behandlet i Stortinget.
Uklart
Venstre mener flere av lovbestemmelsene er uklare og for skjønnsmessige. Det er feks ikke klart hvilke pasienter som skal kunne overføres til enhet med særlig høyt sikkerhetsnivå.
– For hva menes egentlig med «aktuell risiko for alvorlig voldelig adferd»? Må det da være begått voldelig adferd? Må det være truet med voldelig adferd? Det framgår ikke av loven eller proposisjonen, og det er vi kritiske til, sa Grande fra Stortingets talerstol.
I dag kreves det en begrunnet mistanke for å undersøke pasientens eiendeler, rom og kropp. I lovforslaget har man ikke engang krav om mistanke. «Det kan foretas undersøkelser», står det ganske enkelt.
– Det er en blankofullmakt. Lovhjemmelen må rammes inn, mener vi. Det må stilles opp noen vilkår. Blankofullmakt til behandlere innenfor psykisk helsevern tilhører en annen tid, sa Grande.
Strengere enn fengsel
Venstre mener vi er i iferd med å lage et regime som er strengere enn fengsel, uten at det er domstoler som skal avgjøre hvem som skal frihetsberøves. Venstre er skremt over at Stortinges flertall mener at det er den faglige ansvarlige, i praksis en lege eller psykolog, som skal kunne sette mennesker inn under strengere regimer enn vanglie fengsler.
– Venstre foreslår i dag flere alternative hjemler. Vi mener at en person må være dømt for å havne på de strengeste sikkerhetsavdelingene og vi mener det er domstoler som må avgjøre overføring, ikke én enkelt fagperson, sa Grande.
Les hele debatten i Stortinget her.