Totalt omprioriterer Venstre om lag 4,5 mrd kroner i forhold til regjeringens opplegg.
– Venstre har valgt noen områder hvor det er påkrevd at regjeringen og stortingsflertallet har en mye mer offensiv og tydeligere kurs. Dette gjelder spesielt en nødvendig satsing på skole, utdanning og forskning, det gjelder en framtidsrettet og nyskapende næringspolitikk, det gjelder en ambisiøs miljø- og klimapolitikk og en målrettet politikk for fattigdomsbekjempelse, sier Venstres finanspolitiske talskvinne Borghild Tenden.
Hun mener at regjeringens forslag til RNB om mulig er enda mer politikkfritt enn vanlig og det bekrefter de mønsteret vi har sett de siste årene, nemlig at regjeringen ikke har noen plan eller politisk retning for Norge som det styres etter. – Spesielt merkelig er dette all den tid regjeringen har mange ambisiøse mål på viktige områder som miljø/klima, lærersatsing, og fattigdomsbekjempelse. Dette er målsettinger Venstre deler og da blir det etter Venstres syn både trist og underlig at regjeringen ikke utviser noen reell vilje til å følge opp ambisiøse målsetninger med konkrete tiltak og bevilgninger for å nå disse målene, sier Tenden.
• Last ned tabeller og mer detaljert informasjon om Venstres alternative budsjett.
Skole, forskning og nyskaping
Venstre etterlyser en vilje til å satse på framtiden — på skole, forskning, nyskaping og de minste bedriftene. Det er bred politisk enighet om at det er kunnskap vi skal leve av i fremtiden. Da må regjeringen satse, ikke bare prate. Regjeringen innrømmer selv at norske lærere fortsatt ligger under OECD-snittet når det gjelder etter- og videreutdanning, men likevel er det ikke én ny krone til nettopp dette. Det er også uforståelig for Venstre at ikke regjeringen benytter sjansen til å øke bevilgningene til universiteter og høyskoler, all den tid vi vet antall søkere til høyere utdanning fortsetter å vokse. Nøkkelen til en god skole er bedre og mer motiverte lærere.
Venstre har foreslått en rekke tiltak i Stortinget for å få dette til — både når det gjelder lærerutdanning, etterutdanning for lærer, bedre arbeidsvilkår og en enklere skolehverdag. Vi vil spesielt prioritere en økt satsing på å få bedre og flere lærere. Det er investering i kunnskap og investering i framtid. Venstre foreslår en samlet økt satsing på skole og lærer med 275 mill. kroner. Bl.a. foreslår Venstre en ekstrabevilgning på150 mill. kroner for kompetanseheving/lærerløft og 50 mill. kroner til å rekruttere flere lærer. Venstre foreslår i tillegg en samlet økt satsing på forskning og høyere utdanning på om lag 700 mill. kroner. Venstre foreslår også 2 000 flere studieplasser enn i regjeringens opplegg for å møte den økende søkermasse ved høstens opptak. Ifølge regjeringens egne tall er det over 7 000 flere søkere til høyere utdanning i år enn i fjor.
Klima, miljø og kollektivtransport
Venstre er bekymret over at den samlede miljøprofilen i RNB. Rett nok er det enkelte tiltak innenfor klassisk naturvern som Venstre støtter, men forslaget til revidert budsjett avslører dessverre at regjeringen verken har noe engasjement i eller en reell vil til å satse på miljø- og klimatiltak. Spesielt merkelig er dette med tanke på at regjeringen nylig la fram en klimamelding med ambisiøse mål, men uten tiltak og retning for å nå målene. Regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett bare understreker den kritikken Venstre rettet ved fremleggingen av klimameldingen. Samlet foreslår derfor Venstre en påplusning på ca. 300 mill. kroner til miljø- og klimatiltak på miljøverndepartementet og olje- og energidepartementets budsjett.
Det er dessuten behov for en forpliktende opptrappingsplan for å satse målrettet på jernbane og kollektivtransport. Derfor foreslo Venstre 10 mrd. kroner mer til jernbane enn noen andre da Nasjonal Transportplan ble behandlet i Stortinget. Framtiden er de miljøvennlige løsningene. Derfor foreslår økte bevilgninger til jernbane, sykkelveier og øvrig kollektivtransport på 775 mill. kroner i RNB.
Målrettet fattigdomsbekjemping
Venstre vil først og fremst prioritere de som trenger det offentliges hjelp aller mest. Det aller viktigste er å få løftet flere fattige barn og barnefamilier ut av fattigdom. Venstre tok i valgkampen 2009 initiativ til et felles løft for å få færre fattig barn og barnefamilier. Det var alle enige om i valgkampen, men da Stortinget behandlet forslag fra Venstre om en felles handlingsplan for bekjempelse av fattigdom blant barn og i barnefamilier, var det bare Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet som støttet Venstre. Dette gjentok seg da Stortinget tidligere i år behandlet Fordelingsmeldingen som skulle være regjeringens svar på utfordringen. Det kom ingen konkrete løfter og regjeringspartiene stemte ned samtlige av Venstres 25 konkrete forslag for å løse den økende fattigdommen vi dessverre ser blant barn og barnefamilier i Norge. Det var og er etter Venstres syn svært skuffende.
Dette er imidlertid ikke en sak Venstre gir opp. Derfor foreslår Venstre å bevilge samlet om lag 1 mrd. kroner til ulike tiltak for å bekjempe fattigdom, spesielt blant barn og i barnefamilier. Bl.a. flere målrettede tiltak som å bevilge 350 mill. kroner til å øke sosialhjelpssatsene med ca. 20 pst. eller tilsvarende 1 075 kr mer pr. mnd. for en enslig sosialhjelpsmottaker. Venstre foreslår også å bevilge 75 mill. kroner til gradert foreldrebetaling i barnehager slik at de aller fattigste betaler mindre enn i dag. Venstre foreslår også en økt satsing på ulike rusrelaterte tiltak på 177 mill. kroner og 55 mill. kroner til ulike tiltak for å hjelpe barn og unge med skrivevansker og for å motvirke «drop-out» av videregående skole.
Flere nye bedrifter
Venstre mener at vi trenger mange, mange flere nye bedrifter i framtiden om velferden skal sikres for kommende generasjoner. Skal vi få dette til må vi legge til rette for at flere vil starte for seg selv — ikke minst flere kvinner. Da må vi ta bort alle diskriminerende regler og ordninger for selvstendig næringsdrivende. Det må bli bedre skatteregler, det må bli bedre sosiale ordninger, det må bli et enklere regelverk, bedre tilgang på risikokapital og lavere oppstartskostnader. Venstre foreslår derfor en samlet økt satsing på småbedrifter og næringsliv på 723 mill. kroner, samt en målrettet skattelette for næringslivet på om lag 670 mill. kroner. Venstre vil spesielt framheve forslag om å styrke de selvstendig næringsdrivende sosiale rettigheter bl.a. ved å bevilge om lag 160 mill. kroner til økt kompensasjon ved egen sykdom, gjeninnføre tilskudd til ulønnet arbeidsinnsats i Skattefunn, styrket satsing på reiselivstiltak med 25 mill. kroner og 25 mill. kroner til flere forsknings- og utviklingskontrakter.
Øvrige tiltak og forslag
Venstre foreslår også enkelte andre forslag og tiltak i RNB 2012. Bl.a. at Norge skal ta i mot 500 flere kvoteflyktninger, øke adopsjonsstøtten til 1 G, en rekke tiltak for å styrke vilkårene for frivillige organisasjoner — både skattemessig og ved økte bevilgninger og 2 000 flere barnehageplasser enn i regjeringens opplegg, slik at også barn født etter 1. september får rett til plass etter fylte ett år.