I torsdagens Fædrelandsvennen kunne vi lese om familien Miclescu fra Romania. I mange år har de tigget i gatene i Kristiansand. Nå ønsker de å bosette seg her, skaffe seg jobb og la barna gå på norsk skole. «Nei, send dem ut», er gjennomgangstonen i avisens kommentarfelt på Facebook. Det vitner om lite kunnskap og tenderer til forutinntatt forakt. Akkurat slik de fleste debattene om tiggerne i Kristiansand har vært de siste årene. Når disse menneskene nå vil jobbe – heller enn å tigge – så må vi applaudere, ikke trakassere. Både fordi de gjør det med loven i hånd, og fordi det er grunnleggende bra – både for dem og for samfunnet om flere kan jobbe og gå på skole, heller enn å måtte tigge i Markens.
I oppslaget i Fædrelandsvennen beskrives regelverket for opphold og arbeid i Norge, som er regulert gjennom EØS-avtalen. Den gjør det enkelt både å bosette seg og ta arbeid i Norge. Samtidig har flere land i Øst-Europa vært underlagt et sett med overgangsregler som gjør at det har vært stilt noe strengere krav til mennesker fra disse landene. Disse reglene har over tid blitt opphevet, og de to siste som gjenstår er Bulgaria og Romania. Inntil i dag har borgere fra disse landene blant annet måtte levere enn fullstendig søknad om oppholdstillatelse før de kan begynne å arbeide. Torsdag 31. mai 2012, behandlet Stortinget en proposisjon som opphever disse overgangsreglene. Det betyr at mennesker fra Bulgaria og Romania nå er underlagt det samme regelverket som andre EU/EØS-borgere. Det er altså ikke slik at disse menneskene er her på vår nåde, og kan kastes ut, uten annen grunn enn at vi ikke liker at de er her. Det må vi forholde oss til, som en del av et fritt og åpent storsamfunn. Jeg mener til og med at det er grunnleggende bra!
Om mennesker som lever i bunnløs fattigdom, søker et bedre liv for seg og sin familie, så må vi forstå og akseptere det – ikke spenne bein på nøden når den kommer vår vei. Om noen får mulighet til å bidra til samfunnet gjennom ærlig, lønnet arbeid – og sørger for å gi barna en skikkelig utdannelse, istedenfor å tigge på gata — så er det ingenting som er bedre enn det. De trenger arbeid – og vi trenger arbeidskraft. Jeg forstår at mange føler det ubehagelig at det oppholder seg mennesker i byen vår som er så fattige og i så stor nød at deres eneste løsning er å sette seg på gata med en kopp, men når de selv ønsker å jobbe og selv ønsker å gi barna en skolegang, så må vel det være grunnleggende positivt? Både for dem – og for de som raser over at noen tigger i gatene våre.
Nå er det på tide at det tilføres litt mer kunnskap og litt mindre forakt i denne debatten.
• Innlegget kan også debatteres på Fædrelandsvennens nettsider (betalingsmur).