Storstilt velferdsteknologisatsing – uten overvåking
President i NITO, Marit Stykket, påpeker i Budstikka at vi risikerer å kaste store verdier ut av vinduet om vi ikke får i stand en statlig koordinering av velferdsteknologisatsingen. Hun utfordrer Venstre til å gå for en statlig satsing. Venstre er helt enig, og vedtok på landsmøtet at vi snarest må få på plass et nasjonalt velferdsteknologisk senter.
Nasjonalt Velferdsteknologisk senter
Et liberalt parti tufter politikken sin på overbevisningen om at selvrespekt, mulighet for å ta eget ansvar og frihet er viktig for vår helse. Fritt sykehusvalg, brukerstyrt personlig assistent, samt velferdsteknologi som gir verdighet og uavhengighet, er eksempler. Et offentlig helsetilbud kan aldri kompensere for eller erstatte ansvaret hver og en har, men Venstre vil legge rette for at folk skal kunne ta gode valg for egen helse og at løsningene bygger opp under menneskelig aktivitet og menneskelig samspill.
Velferdsteknologi er tekniske hjelpemidler som styrker den enkeltes evne til å klare seg i hverdagen til tross for sykdom eller nedsatt funksjon. Det kan være trygghets- og sikkerhetsteknologi, kompensasjons- og velværeteknologi, teknologi for sosial kontakt og teknologi for behandling og pleie. Få bedrifter i Norge utvikler velferdsteknologi. Samtidig er etterspørselen og innkjøpene små og oppdelte. De kommunale omsorgstjenestene har i dag en driftskostnad på 78 milliarder kroner årlig.
Hver kommune har ansvar for sitt omsorgstilbud. Tjenestene er preget av høy personalfaktor og få hjelpemidler. I tillegg til mer ressurser er det et stort potensial for nye løsninger for å møte fremtidens omsorgsbehov.
Venstre mener det må settes av midler til utviklingsprosjekter og at det må legges til rette for informasjonsutvikling mellom kommuner, bedrifter og universitets- og forskningsmiljøer. Vi ønsker at det snarest etableres et Nasjonalt Velferdsteknologisk senter.
Prøveprosjekt for trygghetsalarm med GPS i Asker og Bærum?
Venstre og Asker mistet et viktig menneske i forrige måned; Henning Furulund. Hans kamp for mobile trygghetsalarmer var utrettelig. Henning ønsket et selvstendig liv der han kunne føle trygghet også utenfor hjemmet om epilepseanfallet skulle komme.
En mobil trygghetsalarm med GPS utløser alarm som en ordinær trygghetsalarm, men er ikke geografisk begrenset. Man kan til enhver tid få koordinatene for hvor brukeren er. Alarmmottakere kan være et brann-, ambulanse- eller legekontor eller en hvilken som helst privat organisasjon eller person.
Slik GPS brukes i dag til å gjenfinne båter og biler ved tyveri, og de kan anskaffes til en rimelig penge. Det er brukerens frie valg om enheten kontinuerlig sender sin posisjon eller kun sender ved alarm.
Venstre ønsker at Asker og Bærum går i bresjen for å etablere mottak for slike alarmer i våre bygder. Det er klart det vil være utfordringer og grenseoppganger i forhold til ansvar, men disse er ikke for store å løse. En spennende kobling kunne være om disse pilotprosjekter på mobil trygghetsalarm kunne være starten på et Nasjonalt Velferdsteknologiske senter i forbindelse med NaKuHel-senteret i Asker for å se frihet, samspill mellom mennesker og teknologimulighetene for økt aktivitet under ett.
Personvernet
GPS-sporing og bruk av annen velferdsteknologi kan innebære mer frihet, verdighet og trygghet for den enkelte. Henning fortvilte over at ministre ikke så forskjell på tvungen overvåking og frivillig trygghetsalarm. Velferdsteknologi må forutsette at personvernhensyn blir ivaretatt allerede ved utviklingen av løsningene. Datatilsynet anbefaler at personvernet legges til grunn for utviklingen og mener at bruk av velferdsteknologi bør lovreguleres. Venstre er enig i dette. Fokuset på personvern er i dag den største forskjell på Venstre og andre partier.
Vi er spent på fortsettelsen av Asker og Bærum kommunes satsing på velferdsteknologi og vi vil bidra slik at innretningene kan bli gode for våre friluftselskende innbyggere.
Ingvild Tautra Vevatne
Asker Venstre
Siri Engesæth
Bærum Venstre