4. juni skal de folkevalgte på Løvebakken behandle konstitusjonskomiteens innstilling om å grunnlovsfeste lokaldemokratiet. Etter alt å dømme blir kompromissforslaget som alle partiene støttet i 2008, og som ble fremforhandlet gjennom en rekke år, likevel nedstemt av et flertall. Ap, Frp og SV har snudd i siste liten. Dette betyr en skikkelig nedtur for alle som mener alvor med kravet om økt lokal selvbestemmelsesrett i dette landet.
Saken er betent av flere grunner. For det første har Stortinget prøvd å grunnlovsfeste lokaldemokratiet en rekke ganger før, uten å lykkes. Ved fire anledninger mellom 1989 og 2007 har et flertall av representantene avvist å forankre det lokale selvstyret i grunnloven. Problemet er bare at Stortinget i 1989 – enstemmig og uten forbehold – ratifiserte Europarådets charter om lokalt selvstyre. Her heter det at prinsippet om lokalt selvstyre skal anerkjennes i lovgivningen, og der det er praktisk mulig også i konstitusjonen. Dette gjør grunnlovsfestingen av lokalt folkestyre til en gjenganger og en verkebyll blant parlamentarikerne våre.
For det andre blir konsekvensen av atter et “Nei” at Norge forblir så godt som alene i Europa om ikke å anerkjenne lokalt selvstyre i grunnloven. Norge viser med dette ikke bare mangel på respekt for kommunestyrer og formannskap, men begår også et brudd med Europarådets lokaldemokraticharter.
For det tredje sender Stortinget et dramatisk signal til lokalpolitikerne over hele Norge ved å stemme ned forslaget en femte gang etter å ha debattert problemstillingen i årevis. Budskapet er: Vi ser at folkestyret er under press, vi er klar over at maktbalansen mellom stat og kommuner er kommet ut av balanse. Men vi har ikke tiltro til at dere kan gjøre en god nok jobb.