En av Ap sine representanter i Utvalg for Levekår, gikk i Solabladet tirsdag ut og påstod at innføring av lokal kontantstøtte for 2 åringer ville føre til flere fattige i Sola. Hun mener at man ikke kan si ja til fattigdomsbekjempelse og samtidig vedta lokal kontantstøtte.
I følge Statistisk sentralbyrå er det nå på landsbasis 74.000 barn under 18 år som i lever i familier med vedvarende lav inntekt. Det er 6500 flere enn da de rødgrønne overtok makten i 2005. Den fattigdom som Jens Stoltenberg og hans regjering skulle fjerne med et pennestrøk etter Soria Moria 1, har i stedet økt. Det fremstår derfor en smule søkt når nettopp Arbeiderpartiets representant svartmaler situasjonen og gir Venstre, Høyre og KrF skylden for en hypotetisk fremtidig økning av antall fattige i Sola.
Den lokale fattigdommen som nå er avdekket i Sola, er på mange måter et statlig anliggende. Det er systemer og ordninger fra statlig hold , som er med og legger premissene for hva slags resultater vi oppnår lokalt. Vi burde derfor i fellesskap utarbeide gode regler og ordninger for å bekjempe fattigdom. Arbeiderpartiet har likevel den siste tiden satt merkelapper som "sparke folk som ligger nede" og "uverdig" om andre partiers forslag til hvordan man kan finne frem til bedre systemer innenfor det offentlige, der man har konkrete forslag til hvordan fattigdommen kan bekjempes.
Like før påske ble fordelingsmeldingen behandlet i Stortinget. Dette var regjeringens langsiktige strategi for å utjevne økonomiske og sosiale forskjeller. Den rødgrønne regjeringen fremsatte få tiltak for at flere skulle kunne komme seg ut av fattigdommen. Det virker som om Jens Stoltenberg heller ønsker å skape færre rike, enn å redusere antall fattige.
Venstre mener at veien ut av fattigdom, for svært mange, henger sammen med muligheten til å forsørge seg selv gjennom arbeid. Vi mener at det må satses målrettet på å skape flere arbeidsplasser, og ikke minst å få flere i arbeid. Mer fleksibilitet i arbeidslivet, gjør inngangen lettere for alle dem som ikke nødvendigvis er i stand til å gå inn i en fast og stabil heldagsjobb. Arbeiderpartiet med sin nære tilknytning til LO, stritter imot da dette kan true arbeidernes rettigheter. Hva da med rettighetene til de som blir holdt utenfor arbeidslivet?
En annen måte å bekjempe fattigdom på, er å sørge for målrettet innsats. Støtteordningene til de fattige familiene må være gode nok og fokuserte nok, til at de utgjør en forskjell. Venstre har foreslått å differensiere barnetrygden slik at den treffer dem som trenger den mest. Vi ønsker også å endre leksehjelpsordningen. Vi vil at den skal tilbys på trinn og mot elevgrupper hvor den har størst effekt. Den skal også utføres av kvalifiserte lærere.
Frivillige gjør også en storartet innsats for å hjelpe de fattige familiene. Venstre mener at det er for vanskelig å være frivillig organisasjon i Norge. Vi må redusere byråkratiet, forenkle frivillighetsregisteret, innføre momskompensasjon og øke støtten til de som jobber tettest på menneskene det gjelder.
På det lokale plan har også Arbeiderpartiet hatt noen gode innspill. Dette er innspill med bred politisk forankring. De tok tidligere initiativ til en hjemkjøpsordning for kommunale boliger der en leid bolig kan nedbetales av leietakerne gjennom den månedlige husleien og til slutt bli eid bolig. Arbeiderpartiet burde også ha åpnet opp for flere fellesløsninger på nasjonalt plan. Da oppnår man gode resultater. Det ville være mer produktivt enn at de sendte levekårspolitikeren Maren Østbø i front for å rakke ned på andres politikk her i Sola. Fellesløsninger på en felles utfordring sikrer god forankring og positiv utvikling innen fattigdomsproblematikken.
Anja Berggård Endresen
Gruppeleder Sola Venstre