Sverre Flack, førsteamauensis ved NTNU, tidliger byplanlegger i Namsos, Grete Sildnes, overarkitekt i RUA/NTFK og leder i Namsos Næringsforening, Eva Flått, var invitert til å holde innlegg på møtet.
Sverre Flack innledet med å ta tak i gjenreisningsarkitekturen som bygger på nyklassisistisk planlegging som tok utgangspunkt i et sett med regler, – og videre formingsveilederem for sentrum utarbeidet av Thorsen og Ramstad i 1997.
Han stilte spørsmål om noe av det gamle skal bevares, – og hva er i tilfelle vesentlig å ta vare på i det videre arbeidet med å utvikle sentrum av byen. Den femte fasade, takene, er viktig. Det å se byen fra Klompen viser takene og valg av materialer. Materialuttrykket brukt i vegger og tak må ikke være alt for foskjellig, – og må gi «gjenklang», mener han. En kan gjerne bruke en avgrensning mot resten av byen med en randsone av et eller annet slag. Gjerne en sammenhengende allè som vil gi en fin overgang.
Tre akser er sentrale i gjenreisningsarkitekturen; Havnegata, Kirkegata og Abel Meyers gate. Her må en være forsiktig med hva en gjør. Gatebildet er oversiktlig og lesbart, og leder inn mot midten av byen. Ellers var han opptatt av at de tidligere måter å tenke på vedrørende reguleringsplaner er mer eller mindre avlegs. I forkant av prosessene med byutvikling er det viktig å ta i bruk nye virkemidler i målsettingen, og at vegen fram mot målet er like viktig som selve målet.
Et viktig virkemiddel han er opptatt av er å bruke «ledebilder», noe som skal gi forståelsen av utviklinga, og gi grunnlag for vegen videre. Ledebilder er ikke virkelige bilder, men tanker, visjoner og ideer om hva en ønsker, for hvem og med hvilke uttrykk utforminga av byen skal ha. Det er ikke planleggere som utvikler ledebilder, men de som berøres og har interesse for planene.
Et annet viktig virkemiddel er lyssetting, noe som har vært gjort med stort hell i en del andre byer. Belysning vil heve inntrykket og imagen av byen.
Tre viktige elementer i byplanen må være festplassen, sjøfronten og trafikkbildet. Festplassen er og blir stedet for de store anledninger, men også for det daglige bruk. Den har derfor en spesiell rolle i bybildet. For sjøfronten sin del mener han videre at en må se på arkitektkonkurransen som var for en tid tilbake. Veldig mye bra her som det bør tas tak i. Når det gjelder trafikken i sentrum så er den veldig kompakt, og her må en legge stor vekt på gang- og sykkeltrafikken.
(Viser til hans lysbilder som ligger ved.)
Grete Sildnes pekte på at grunnlaget for arbeidet som skal gjøres med ny reguleringsplan er å ha god struktur i bebyggelsesplanen og utformingen av sjøfronten. Hun mente formingsveilederen er et godt utgangspunkt i så måte.
Hun pekte på en del kvaliteter en må ta vare på, så som utsikt, sjøkontakt, grønne områder, vegetasjon, kirkehaugen, festplassen, detaljer i bebygelsen og helhetsbildet.
Andre ting en bør legge vekt på er;
Næring må få rom i byen. – Namsos er et regionalt handelssentrum. — Byen er transportknutepunkt for bil, buss, båt og fly. — Boligbygging i byen. Fortetting, godt grunnlag for aktiviteter og liv i byen. – Ta hensyn til byliv og handel. Ikke atraktivt å bo i 1. etasje. — Uteoppholdsområder, OG krav om leikearealer må tas hensyn til. Bakgårder er fellesareal som kan benyttes. — Huske på parkering for boliger.
(Viser til vedlagte lysbilder.)
Eva Flått fra Næringsforeninga viste fram to bilder fra Jernbanegata, gata mellom ABC og HINT, – et fra før Namdalsprosjektet og det andre etter at Namdalsprosjektet var ferdig. Gata er nesten ikke til å kjenne igjen. Dette viser den store forskjellen som dette prosjektet medførte, og ringvirkningene dette har ført med seg. Elementene utgjør en helhet med trivsel og harmoni, og har vist positiv effekt for både de som bor i byen, for besøkende og ikke minst næringslivet. Dette må en tenke på når byen skal utvikles videre.
En er avhengig av at det komme innspill fra både enkeltpersoner og næringslivet i denne prosessen. Mye er bra, men det er et stykke igjen. Vi har fått Rock City som merkevare, og kan videreutvikle dette på en innovativ og nyskapende måte. Så må vi tenke på å markedsføre byen på en positiv måte.
Hun mente videre at byutvikling er så mangt. En utvidelse av HINT med større studietilbud vil være et bra tiltak for Namsos. Dette vil styrke utelivet som er alt for dårlig slik det er nå.
Vi må også huske å pusse opp holdningene våre. Positive holdninger vil føre til enklere måter å nå målet på.
Ståle Ruud ledet paneldebatten hvor innlederne kunne svare på spørsmål fra publikum. Han innledet med å si at god samhandling mellom næringsliv og kommune er viktig. Planstyringa har til dels vært for utydelig fram til nå. Prosessen framover mot målet er nå viktig, – og ledebilder kan være positive virkemidler som fører oss fram til det produktet vi ønsker å sitte igjen med.
Det ble ikke så mye tid til debatt, men det kom fram en del meninger og tanker omkring byutviklinga, så som at helhetsinntrykket er en av de store utfordringene for Namsos by. Ledebilder må tas på alvor for å få et folkelig engasjement, og vi må få fram felles tanker og bevissthet i prosessen kring byutviklinga.
Et frisk innspill kom fra Steven Stieng, hjemvendt etter 26 år i Oslo, som mente at sentrum er i forfall og aktiviteten der er omtrent utdødd. Det er på tide å gjøre byen mer attraktiv for nye generasjoner, med liv og røre i sentrum både på dagtid og kveldstid, og en må ikke være redd for å gjøre forandringer.
Nils J. takket panelet og alle som hadde møtt fram til en givende kveld i det viktige planarbeidet med utvikling av Namsos by.
Namsos 18.04.2012/EH