Vi ønsker å takke Signe Idsøe Røed og Jan H. Kjøstvedt for det gode og solide arbeidet som er lagt ned i arbeidet med kommentarer og undersøkelser, så langt!
Slik lyder brevet:
Vedr. utslippstillatelse
Bystyret i Lillesand ønsker å komme med en merknad på vedtaket til Fylkesmannen i Aust-Agder om utslipptillatelse i Kaldvellfjorden.
Den nye utslippstillatelsen fra Fylkesmannen i Aust Agder bekrefter at Statens Vegvesen og Agder OPS har et ansvar for å rydde opp etter sulfidutslippene til Kaldvellfjorden.
I høringsrunden uttalte Vegvesenet at ny vei var et viktig samfunnsnyttig tiltak. Vi ønsker å minne om at Kaldvellfjorden var den fjorden mellom Lillesand og Risør som i 2007 kom best ut i Mattilsynets tungmetallundersøkelse. Fjorden var rik på blåskjell, østers, ørret og ål. Et godt utgangspunkt for satsing på nye næringer, friluftsliv og turisme. Det hviler derfor et stort ansvar på dem som driver med naturinngrep i et slikt sårbart område.
Norsk institutt for vannforskning (NIVA) uttalte i 2003 at deponiet på Gaupemyr måtte dekkes med leire og torv, men dette ble ikke gjort. Fylkesmannen har en sterk mistanke om at deponiet på Gaupemyr forurenser både Stordalsbekken og Kaldvellfjorden.
Uavhengige undersøkelser av bekker, elver og tilsig til Kaldvellfjorden utført våren 2012 viser svært forurenset vann. Det er påvist nikkel, kobber, kadmium og kvikksølv som ligger skyhøyt over grenseverdiene satt av Klima og forurensningsdirektoratet i 1997. Flere metaller overskrider samtidig grenseverdiene, og summen kan bli mer skadelig enn om det bare hadde vært ett metall.
Fylkesmannen påpeker at Vegvesenets målestasjoner i Kaldvellfjorden ikke fanger opp de høyeste konsentrasjonene. Den nærmeste målestasjonen ligger ganske langt fra Stordalsbekken og det er flere bekker som renner ned til Kaldvell. Regnvann langs avdekket fjell langs ny motorvei er også en sulfidkilde og må undersøkes. Uansett har og vil forurenset vann havne i sedimentene i Kaldvellfjorden, og kunne utgjøre en potensiell trussel for bunnfauna og dyreliv i strandsonen (i første omgang nær utslippsstedet). Det vil derfor være naturlig at det utføres sedimentanalyser i området for å følge eventuell oppkonsentrering i sedimentene.
Endringer i pH ved snøsmelting og kraftig regnvær vil kunne frigjøre metaller som vil reagere og taes opp i næringskjeden.
Deponiet i Urdalen er bygget opp med kalk. Men vi frykter konsekvensene når kalken er vasket ut. Vassdraget har vært kalket i flere år og har stedegne ørretbestander i vassdraget. Vi vil ha strakstiltak og strengere overvåking av dette deponiet. Her vil vi ikke tillate noe utslipp.
Et miljøovervåkingsprogram må inkludere Lillesand kommune. Det må sikres ytterligere lokal kompetanse om sulfidholdig fjell, kunnskap om hvilke utfordringer dette gir oss som kommune og ressurser til å gjennomføre tiltak for renere fjorder og vann.
Vi har følgende krav:
– Spesifisering av tillatelse for alle metaller.
– Gjennomgang av deponiene og strakstiltak som f.eks. dekke med leire (jf. NIVA rapport 4642) og kalk.
– Nullutslipp fra deponiet i Urdalen.
– Andre tiltak enn filtrering gjennom naturlig organisk materiale må undersøkes, spesielt hvis naturlig organiske materiale har liten eller ikke målbar akutt avgiftningseffekt.
– Et måleprogram som undersøker bekker, elver og tilsig og som sjekker bunnforholdene i Kaldvellfjorden.
– En inkludering av Lillesand kommune i alle disse prosessene slik at man sikrer faglig kompetanse, kunnskap og ressurser i utvikling og nye planer for områdene.
– Full etterkommelse av vanndirektivet, og etterstrebe god økologisk tilstand i alle vassdragene.
– Så på mulighetene for å full rensing, slik som i Mannfalldalenvassdraget.
Lillesand bystyre ønsker at de nye kravene fra Fylkesmannen i Aust-Agder skal iverksettes så fort som mulig, og ikke være avhengig av ferdig klagebehandling.
For bystyret i Lillesand
Petter N. Toldnæs, representant (V)
Arne Thomassen, ordfører (H)