I dag skal Sola Venstres gruppeleder Anja Berggård Endresen, samt lokallagsleder i Sola Venstre og nestleder i Utvalg for Velferd, Eli Aspen møte Venstreleder Trine Skei Grande.
Tematikken vi ønsker å ta opp er knyttet til velferd. Vi gjennomfører nå vår velferdskampanje her lokalt og skal innom mange institusjoner i de kommende ukene. I forbindelse med velferdspolitikk har vi noen tanker som vi både ønsker å formidle.
Venstre vedtok på landsmøtet et utkast til velferdspolitikk og det er gjort et godt arbeid med det nye velferdspolitiske dokumentet. Det er likevel elementer som er verdt å understreke ekstra. Velferdspolitikken generelt er ganske ensidig brukerstyrt. Det står lite om de ansatte i helserelaterte profesjoner og arbeidsforholdene til denne gruppen.
Dette er i sterk motsetning til skolepolitikk hvor utøveren (læreren) er sterkt i fokus i de politiske føringene. Det står relativt lite om brukerne (elevene) og pårørende (foreldrene) i skolepolitikken. Det hevdes det at det er veldig viktig å heve læreryrket og å gi lærerne albuerom.
Det samme må være situasjonen for fagfolkene som jobber i velferdssektoren. I Sola har vi så langt håndtert samhandlingsreformen tilfredsstillende dersom vi måler i antall kroner vi har måttet betale for pasienter som blir liggende for lenge på sykehuset. Men- hva gjør vi for å følge opp pasientene videre her lokalt i kommunen? I hvor stor grad lar vi fagfolkene som faktisk besitter kompetansen her, få lov til å utforme og tilrettelegge for en best mulig samhandling? Blir fagfolkene hørt?
Det råder et sterkt byråkrati innenfor helse og omsorgsområdet. Etter at vår lokallagsleder har vært ansatt i det norske helsevensenet mer eller mindre siden 1982, og har arbeidet både i drift og administrasjon, og både i kommunal og statlig sektor, så har hun vært tett på alle politiske endringer og omstillinger innen helseområdet og har opplevd vedtakene satt ut i system og satt ut i praksis. Det har vært en sterkt utvikling mot større byråkrati, og det kommer både fra departement og fra de regionale helseforetakene når det gjelder spesialisthelsetjenesten. Det er blitt mye større fokus på rapporter , tabeller og statistikk. Går det an å utfordre departementet på hva all denne informasjonen brukes til videre etter at det er mottatt?
Førstelinjetjenesten, de kommunale tjenestene, opplever også et voksende byråkratisk system.
Dokumentasjon av gitte diagnoser og behandling er veldig viktig og det er ikke her det bør kuttes. Men det bør tilstrebes å ha mindre rapportering oppover i systemet på rapporter og statistikk som ikke brukes videre på en hensiktsmessig måte. På den måten kunne en også frigi tiden til ansatte slik at det ble behandlet flere pasienter og kvalitet kunne vært i fokus igjen.