Både gull og grønne skoger

– Det nytter ikke å skremme folk til handling, vi må selge klimaløsningene gjennom å vise alt det gode de fører med seg. Derfor er det på høy tid at vi ser klimapolitikken i sammenheng med energi- og næringspolitikken og skaper grunnlaget for et helt nytt teknologi- og arbeidsmarked i klimasektoren, skriver sentralstyremedlem Guri Melby i Adresseavisen 11. mai.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 13 år siden.**


Både gull og grønne skoger

Kloakk og avfall som blir til penger, og bygninger som leverer energi. Det kan bli framtida for norsk klimaindustri.

Hvor stor andel av klimakuttene skal tas nasjonalt? Det er et stadig tilbakevendende spørsmål i den norske klimadebatten. I Klimameldingen som kom for et par uker siden opprettholdes målet om at 2/3 av kuttene i norske klimagassutslipp skal skje på hjemmebane, og motstanderne hevder at det er for kostbart. Men det er å snu problemstillingen på hodet. Vi vil mest av alt tjene på å gjøre klimatiltak i Norge, og det er på tide at vi gjør de riktige grepene for å gjøre den nye, grønne industrien lønnsom.

Industrien i Norge har blant verdens laveste utslipp av klimagasser. Samtidig bidrar teknologiutvikling i industrien til eksport av teknologi som gir renere industri også andre steder i verden. Et eksempel på et tiltak som har kjempepotensial, er fangst og lagring av CO2. Bare i vårt nærområde har vi Tjeldbergodden og Hydro Sunndal som kan være godt egnet for CO2-fangst, prosjekter som i så fall vil være verdensledende på denne typen klimateknologi.

Hvis vi lykkes, vil norsk industri kunne bidra til å gjøre industrien renere over hele verden. I dag står et selskap som Aker Clean Carbon i fare for å måtte legge ned fordi de prosjektene på CO2-fangst de var på vei inn i står stille. Satser vi på fangst og rensing i Norge, så kan de i stedet ta en lederrolle i en teknologibransje som kommer til å vokse enormt i de neste tiårene.

Om noen år kommer vi til å ha et overskudd av fornybar energi i Norge. Håndterer vi det rett, kan det gi oss verdens reneste industriprodukter. Om vi i tillegg kan tilby verdens første infrastruktur for fangst og lagring av CO2 fra industri, så vil vi ikke miste industri i Norge — tvert imot, vi vil tiltrekke oss industri fra resten av verden som allerede i dag etterspør muligheten til å produsere varene sine på en renere, mer klimavennlig måte. Selvsagt har det kostnader for industrien å investere i klimatiltak, men virkeligheten er at mye av fremtiden til norsk industri og til norsk næringsliv ligger i å være gode på klima.

Norge har alle forutsetninger for å legge om til et fornybart og bærekraftig samfunn med vår økonomiske styrke og høyt utdannede befolkning. For å lykkes, må vi legge forholdene til rette for at de nye, grønne arbeidsplassene kommer. Med god grunn har næringsaktører tvilt på ambisjonene i klimapolitikken, og derfor har de heller ikke utviklet gode klimaløsninger. Men med moderne klimateknologi kan bønder bli energientreprenører, kloakk og avfall kan gjøres om til penger gjennom å fange biogass, og til og med bygninger kan bli leverandører av energi. Da skal en være veldig kortsiktig for bare å se klimatiltak som en kostnad. Tvert imot, dette er tidenes industrimulighet.

Det er som Arnold Schwarzenegger sa under Zero-konferansen i fjor høst: Det nytter ikke å skremme folk til handling, vi må selge klimaløsningene gjennom å vise alt det gode de fører med seg. Derfor er det på høy tid at vi ser klimapolitikken i sammenheng med energi- og næringspolitikken og skaper grunnlaget for et helt nytt teknologi- og arbeidsmarked i klimasektoren. Spørsmålet er altså ikke om dette blir for dyrt for Norge — men om vi har råd til å la være.

Publisert i Adresseavisens Signert-spalte 11.05.12.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 13 år siden.**