– Forslaget om ny samlivslov viser at KrF nå skiller mellom en juridisk og en livssynsbasert ekteskapsinngåelse, sier Melby, som er sentralstyremedlem i Venstre og medlem i regjeringens tros- og livssynspolitiske utvalg. – Men KrFs dilemma vil også bli løst av vårt forslag om sivil ekteskapsinngåelse, der den juridiske delen av ekteskapet inngås hos en offentlig instans, og der det er opp til hver enkelt par å avgjøre om man i tillegg ønsker en religiøs seremoni i trossamfunnet de tilhører.
De fleste rettslige funksjoner foretas i dag av det offentlige, med vielser som et enslig unntak. Vigselsretten ligger i dag hos godkjente, livssynsbaserte vigslere, samt notarius publicus i tingretten.
– I andre land ser man på vielsen som en juridisk handling som må utføres av en offentlig representant, gjerne ordføreren, som igjen kan delegere til sine kommunestyremedlemmer, sier Melby. – Så kan de som ønsker det naturligvis gjennomføre en religiøs seremoni i tillegg.
Venstre mener en slik endring vil klargjøre skillet mellom religion og juss, sikre likestilling uavhengig av seksuell legning, og redusere byråkratiet som i dag må godkjenne vigslere.
– KrF sier de ønsker å orientere seg etter hvor det politiske landskapet ligger. Debatten i dag handler ikke om ja eller nei til en felles ekteskapslov, men om hvorvidt den juridiske delen av vigselen skal forbeholdes det offentlige, sier Melby. – Nå bør KrF ta det siste skrittet og si ja til vår modell. Vårt forslag oppnår det KrF ønsker: en stat som ikke diskriminerer, og frihet for de enkelte trossamfunn til å definere hva man legger i en ekteskapsinngåelse.