Kommunens midlertidige tilbud for bostedsløse er Utne Camping, en veikro ved gamle E6 som ble ombygd til hybelhus og hytter for utleie. Campingplassen har hatt Fredrikstad kommune som trofast leietaker gjennom flere år. Til tross for øde beliggenhet, kummerlige boforhold og svært begrensede transportmuligheter for beboerne, så betaler her kommunen 15 000 kroner i månedsleie per person. I tillegg må beboerne blant annet betale for varmtvann i en fellesdusj. Det økonomiske perspektivet er imidlertid ikke det mest graverende; boforholdene sikrer ikke den enkelte muligheten til å løse sine grunnleggende problemer og leve et verdig liv, tvert imot; rusmisbrukere blir ikke friske og nyktre dersom de plasseres sammen på et øde sted, uten tilsyn, og mennesker med psykiske lidelser eller akutte livskriser vil også risikere en ytterligere belastning. Forstår ikke våre ansvarlige politikere og helsebyråkrater dette?
Til tross for at Utne Camping skal være et midlertidig botilbud, så finnes det altfor mange eksempler på det motsatte. Sitert fra en tidligere rusmisbruker som har bodd på Utne Camping i underkant av ett år; «enten kommer du derfra i likkiste eller så får du tilbud om rehabilitering». Sistnevnte fikk omsider tilbud om rehabilitering og overlevde kaoset. Nå er han er rusfri takket være jobbtilbud gjennom familiens bedrift. I møte med Nav og kommunens hjelpeapparat har han imidlertid ikke opplevd støtte eller respekt. Det er et tankekors. Jeg har også lest om en fattig alenemor som måtte bo på Utne, hvis nattlige razziaer og plukking av sprøytespisser ble en del av livet. Skammelig. Ingen by i Norge har en lignende ordning. Her snakker vi om helse og sosialpolitikk uten fnugg av humanitet.
Venstre mener at mennesker som har falt utenfor skal gis muligheter til å reise seg. Å isolere mennesker fra samfunnet bidrar ikke til dette. Utne Camping bør derfor avvikles og ordføreren bør beklage seg ovenfor kommunens bostedsløse. De som står bakerst i køen skal ikke behandles som annenrangs borgere, men tilbys individuell hjelp og oppfølging av kommunen. Vi kan ikke videreføre tradisjoner som minner mer om konsentrasjonsleirer enn humanisme. Å fokusere på forebyggende helsearbeid og inkludering i samfunnslivet burde vært toneangivende for partiet som ustanselig stadig skryter av sin velferdspolitikk. Eller er utsettelsen i bystyret et eksempel på hvordan man i Arbeiderpartiet bygger det norske hus?
Tony Alexander
(Styremedlem i Fredrikstad Venstre)