– For 40 år siden var det nesten ingen som hadde hørt om klimagassutslipp og global oppvarming, sier leder av Venstres programkomité Guri Melby til Dagsavisen i dag. – Klimautfordringen er den største miljøutfordringen i dag, men Miljøverndepartementet, som har ansvaret for å koordinere regjeringens klimapolitikk, har få virkemidler og tiltak å sette inn.
• Les intervjuet i Dagsavisen i dag.
• Les innlegget «Mer makt til miljøet».
Klimameldingen er et godt eksempel på dette, mener Melby.
– Meldingen er god på å beholde ambisiøse målsetninger, men dårlig på å vise hvordan målene faktisk skal nås. Først og fremst viser meldingen hvilken avmakt som preger dagens jubilant, sier hun. – Det kunne Riksrevisjonen fortelle oss allerede for et par år siden. Gjennomgangen av regjeringens klimapolitikk viste at de fleste virkemidlene lå i Finansdepartmentet og i tunge sektordepartementer, og at Miljøverndepartement var ribbet for all reell makt.
Var forut for sin tid
For førti år siden var Miljøverndepartementet forut for sin tid, sier Melby. – Men det er først de siste ti-tjue årene at klimapolitikk for alvor har kommet på dagsorden. Samtidig har verdens energibehov økt enormt. Dermed øker også behovet for en energipolitikk som setter klimahensyn først. Framtidas satsing må komme på fornybar og ikke på fossil energi. Det får vi ikke til uten at vi ser klimapolitikken og energipolitikken i sammenheng.
Melby viser til at de viktige klimatiltakene ligger i energipolitikken, hos Olje- og energidepartementet, og hos Finansdepartementet. Men de to departementene har ikke satt klima høyt på dagsorden, synes Melby. Hun peker på at klima- og energifondet som regjeringen lanserte i klimameldingen skal styres av Enova, som ligger under Olje- og energidepartementet. Hun mener det er et problem at den store pengestrømmen ikke ligger i Miljøverndepartementet.
Melbys blikk er rettet mot Danmark, som har tatt innersvingen på Norge i klimapolitikken med løfter om 40 prosent kutt i CO2-utslippene. Alt skal tas i Danmark.
– I Danmark har de klima- og energidepartement, i Norge har vi olje- og energidepartement. Det sier noe om hva slags sammenheng vi setter energipolitikken inn i, sier hun. – Energipolitikken må underlegges klimapolitikken. Og begge deler bør styres av et større og mektigere Miljøverndepartement enn Norge har hatt de siste førti årene. Det bør være en perfekt gave til en førtiårsjubilant: Større muskler og mer makt.